11. des
Svenskehandel: Med velfylt handlekurv.Foto: Bjørn Sigurdssøn, NTB scanpix
 
Ferietanker om forbruk og tørkesommer
Signert. Helén Rønningsbakken skriver om forbruk: Vil tørkesommeren 2018 ha noen innvirkning på vårt konsumsamfunn?

Publisert: 19.jul.2018 10:47
Oppdatert: 19.jul.2018 13:30

Det må være nærmere førti varmegrader på parkeringsplassen utenfor systembolaget i Strømstad. Jeg leter meg fram til en ledig parkeringsluke og finner en plass i skyggen der jeg selv kan vente, lykkelig over at jeg er den som slipper å gå inn i butikken da jeg ser hvordan det formelig yngler av nordmenn på harryhandel mellom reoler med sterkøl og musserende vin.

Det er overraskende lite ferielykke å spore i ansiktene rundt meg, ei heller forbrukerlykke slik jeg hadde hatt en slags forventning om.

Ved inngangsdøra til systembolaget sitter ei mor og en sønn på en benk, favnen er full av smågodt, ingen sier et ord, ikke en antydning til et smil er å se. Ut kommer besteforeldergenerasjonen med alkohol til å dekke langt mer enn ferieforbruket. Mor og sønn reiser seg, fortsatt veksles det verken ord eller smil mellom de fire.

Bak disse fire får en mann høylydt kjeft av den halvvoksne sønnen sin fordi han har problemer med å styre den overfylte handlevogna i riktig retning, faren tar i mot kjeften uten å svare.

I det far og sønn forsvinner til venstre for meg, går en eldre kakikledd mann irritert og målbevisst fra systembolaget mot bilen. Han er tomhendt til forskjell fra alle storhandlerne som krysser parkeringsplassen «Jeg gir opp, jeg orker ikke stå i kø etter kø!» Kona småløper etter, roper spørsmål til ham og forsøker å få ham til å ombestemme seg. Han vinner tilsynelatende duellen denne gangen.

Jeg har opptil flere bekjente som beskriver at de blir nærmest euforiske av å kunne tilbringe en lørdag på Nordbysenteret, fråtse i billig sprit, svensk sjokolade og klær til en litt rimeligere penge enn hjemme. Jeg er for såvidt lettet over å se at disse høyst sannsynlig tilhører fåtallet, at mange i likhet med meg både får hetetokter og blir slått av akutt utmattelse når de automatiske dørene på et kjøpesenter slår igjen bak dem.

Selv om selve forbrukerlykken ser ut til å være ganske fraværende denne julidagen, er handlevognene fulle og vel så det. De fleste handler mye mer enn vi strengt talt har behov for bare fordi det er litt billigere enn hjemme, bare fordi vi har råd til det.

«Den var billig, den må vi ta med oss!» Det kan virke som om vi tenker at vi nærmest har spart penger ved å handle noe på tilbud framfor å ikke handle noe i det hele tatt.

Vareleverandørene inviterer til høyt konsum, det er slik verden går rundt, det er i det framskrittet ligger. Vi kan kjøpe tre for to selv om vi i utgangspunktet trenger kun en. Jo større pakningene er, desto mer får vi for pengene. Og vi biter på.

De fleste av oss har klær og sko og duppeditter i skapene vi knapt nok har vurdert å ta i bruk. Mange kaster store mengder mat uten å blunke.

I de mest ekstreme tilfellene har jeg hørt om hytteeiere som har egne lokale bekjente til å handle inn mat for tusener når de skal tilbringe en oval weekend på fjellet, når helgen er over får den samme lokale bekjente i oppgave å rydde skapene for restemat. Folk kjøper komplett nytt skiutstyr når de oppdager halvveis til Hafjell at skiene står igjen på Hasle, fordi de har råd til det. Mange har så god råd at investeringen ikke merkes.

Det går så det griner, jubler vi, når varehandelen stadig økes fra år til år. Politikerne applauderer næringsutviklingen og den økte skatteinngangen.

Samtidig som utviklingen går i denne retningen, er det en kjensgjerning at vi har et overforbruk av naturressursene vi sitter på. Allikevel fortsetter vi det bejublede konsumet. Venter vi på at «noen andre» skal ta tak heller enn å endre eget levesett?

De samme bekjente som blir euforiske av en dag på Nordbysenteret deler gjerne detaljer på sosiale medier rundt hva de har unnet seg av nye parfymer, sesonggarderobe og eksklusive måltider. Svaret fra omgangskretsen er ofte at «dette har du fortjent». Er delingen et forsøk på å få sosial aksept for stikket av dårlig samvittighet over eget forbruk? Tanken har i allefall slått meg enkelte ganger.

Heldigvis har jeg også mennesker i min omgangskrets som befinner seg i den helt andre enden av skalaen. De som lar det gå sport i å bruke restemat på nye måter og se hvor lite penger det er mulig å legge i et måltid for fire, de som bytter klær med venner og handler brukt, de som deler bil og sykler til jobb.

Midt mellom overfylte handlevogner på den overopphetede parkeringsplassen blir jeg stående og tenke på om tørkesommeren 2018 vil ha innvirkning på konsumsamfunnet. Om vi kjenner litt bedre på kroppen enn tidligere at endringer i klima og temperatur har konsekvenser også her? Eller glemmer vi så snart den første høststormen kommer?

Om denne tørkesommeren skal være god for noe så må det være om vi begynner å ta eget forbruk og overforbruk på alvor.

Et samfunn der handelen og omsetningen til enhver tid skal økes er ikke det samme som et bærekraftig samfunn på sikt, i alle fall ikke slik jeg ser det.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke