25. mai
VÆP­NET AK­SJON: Na­bo­lagets ge­ril­ja­tropp – med ha­ge­hans­ker, sekk og plukke­klype. FOTO: Chris­ti­an E. Berg­heim
 
Geriljakrig mot skrotnissene
Det teiteste jeg vet, det er folk som kaster søppel.

Publisert: 17.apr.2019 06:13
Oppdatert: 17.apr.2019 07:31

Jeg har alltid forsøkt å holde stien min ren – bokstavelig talt.

Hver vår kler jeg på meg skuddsikker vest og vernesko for å rydde i den lille skogen i nabolaget.

Det er alltid like fascinerende å se hvor mye ræl som finner veien dit i løpet av en vinter:

Én høyresko – godt brukt. To bokser med reseptbelagte smertestillende tabletter – uten innhold. Fire hundeposer – MED innhold. Et gitter fra ei kjøkkenvifte, 174 posesnus, treogførti sneiper, 12 tomflasker, åtte plastposer, et eksosanlegg, en halv pizza og ei eske smurfepastiller.

Som den gretne, gamle gubben jeg er, marsjerer jeg rundt med sammenbitte tenner mens jeg plukker søppel oppi en sekk.

Jeg skal vedgå å ha kastet et og annet bananskall opp gjennom årene, men det er langt bedre enn å slenge fra seg en halvfull dunk med kjølevæske.

Mens jeg står der med søppelklypa mi – krokrygget, furet og værbitt – kommer en gjeng med skrattende kids slentrende forbi. Han ene av dem har et slapt grep om den halvtomme brusflaska, så jeg sender av gårde et truende blikk – litt sånn som Clint Eastwood i «Gran Torino».

Øynene mine er smale som skyteskår der jeg hveser lavt med ørten rynker i panna.

Heldigvis rusler ungdommene videre, uten å kaste noe som helst. Bravo!

Ungdommen i dag er egentlig veldig flinke.

De fleste som kaster skrot, de virker å være voksne. Voksne med røyk og bikkje. Folk som gjør at jeg mister litt troen på menneskeheten.

Hvis en voksen kar kjører forbi og kaster pølsepapir ut av vinduet på SUV’en, da skal jeg personlig løpe etter’n, velte bilen og tvinge synderen til å spise papiret.

Mot slutten av arbeidsøkten merker jeg at humøret er godt under middels. Sekken er tung og ryggen er vond.

Idet jeg risper meg opp på en tornebusk hører jeg to lyse og vennlige stemmer:

«Så bra at du plukker søppel!»

To små jenter på sykkel har stanset på fortauet for å gi litt ros. To representanter fra en god og miljøbevisst framtidsgenerasjon.

«Jo, takk» mumler jeg overrasket – og fortsetter jobben.

Jentene sykler videre. Jeg plystrer muntert for meg selv.

Det finnes kanskje håp i verden likevel.

LES OGSÅ: Ønsker du flere skråblikk fra hverdagen? God Dag-spaltene er samlet på denne siden.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke