21. sep
Jente og gutt: Stereotype forventninger til kjønn blomstrer fortsatt i samfunnet.Foto: Frank May, NTB scanpix
 
Tradisjonelle forventninger om kjønn som aldri før
Barnehage: Likestilling må inn i læreplaner og prioriteres og etterspørres.

Publisert: 13.sep.2017 22:23
Oppdatert: 14.sep.2017 06:31

Stereotype forventninger til kjønn blomstrer i norske barnehager og i samfunnet for øvrig. Myndighetene må på banen og handling må til. Lover og forskrifter er viktige, men ikke nok.

Nå er nytt barnehageår i gang og ny rammeplan for barnehagen er innført. Der står det at barnehagen skal fremme likestilling uavhengig av blant annet kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Dette er positivt, men ikke tilstrekkelig. For at rettighetene skal oppfylles, må det til et kompetanseløft om likestilling, kjønns- og seksualitetsmangfold. Uten kompetanse er det vanskelig å motvirke stereotypier knyttet til kjønn og annen bakgrunn og fremme likestilling i praksis.

Til tross for at de fleste ansatte i barnehager og skoler har en holdning om å gi barn like muligheter, viser flere undersøkelser at barn møtes med stereotype forventninger til kjønn. Dette bunner i de normene vi har. Normer tas ofte som en selvfølge, og når en selv er innenfor normen blir den usynlig og vi tenker ikke over at andre blir ekskludert. Jo sterkere en norm er, desto mer «naturlig» virker den.

Tokjønnsmodellen og heteronormen er to av de sterkeste normene i samfunnet. De sier at verden består av to typer kjønn, jenter og gutter, og at alle er heterofile. Det forventes at alle finner seg til rette i disse kategoriene, og at uskrevne reglene om hvordan henholdsvis jenter og gutter skal oppføre seg følges. Når noen bryter med normene kan de møtes med sanksjoner. Eksempler på dette er at når jenter er tøffe og liker action, blir de ofte omtalt som guttejenter. Eller antakelsen om at gutter som vil å pynte seg som prinsesser har problemer med sin kjønnsidentitet eller kan bli homofile.

Barn som bryter normer knyttet til kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk møtes med sanksjoner fra de rundt seg ved at de for eksempel ikke støttes i valg av aktiviteter eller klær. Ubevisste signaler sendes til barna om at dette er «feil oppførsel». De vil da kunne skjule sitt egentlige jeg i angst for å bli avvist. Mange kan holde mye av sin identitet skjult hele livet eller de våger først å komme «ut av skapet» i voksen alder. Når vi hjelper barn til å bli trygge på seg selv, sin kropp og kjønnsidentitet, gir det ringvirkninger videre i livet i form av god livsutfoldelse og god helse.

Normer knyttet til å være jente og gutt er for trange og begrensende for oss alle, men bidrar også til å usynliggjøre det kjønns- og seksualitetsmangfoldet som eksisterer. For å endre normer som er for trange må vi snakke om og reflektere rundt dem. Det er normene som er problemet og ikke mennesker som bryter dem. Dette krever tid, kompetanse og bevissthet. Arbeidet må begynne allerede i barnehagen og følges opp i skolen.

Når barn tas på alvor og det skapes rom for den identiteten de selv uttrykker og formidler, vil det fremme glede, trygghet og stolthet over egen kropp, identitet og grenser. Dette er viktig for å utvikle en god helse for alle, men særlig viktig er dette for barn med utfordringer knyttet til sin kjønnsidentitet eller de av oss som senere vil definere oss som lesbisk, homofil eller bifil.

Selv om det heldigvis er lettere å stå fram som skeiv i dag, er det fremdeles slik at mange skeive fortsatt er mer utsatt for mobbing og trakassering. Et inkluderende læringsmiljø der alle har respekt for forskjellighet kan motvirke fordommer, erting, mobbing og trakassering og dermed bidra til å forebygge helseplager.

For å skape et mer inkluderende samfunn og unngå å sende barna våre baklengs inn i framtida, er det behov for et kompetanseløft. Likestilling og inkludering kommer ikke av seg selv. Tematikken må inn i læreplaner i studier, og arbeidet må prioriteres og etterspørres av sentrale og lokale myndigheter og av barnehager.

AV:

Nina Johannesen, seniorrådgiver Likestillingssenteret

Marion Arntzen, daglig leder Stensveen ressurssenter

 
KOMMENTARER
Siste nytt fra nyheter
Telefon: 02318 // Tips oss: Skjema »
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Digital redaktør:Ole Kristian Lyngstad »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Utviklingsredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no