21. sep
 
Valgresultatet sett fra sofakroken
Når et valg er over, pleier alle politiske partier å finne noe positivt for sitt eget parti, slik at det nesten aldri finnes tapere. Denne gangen ble det et unntak.

Publisert: 13.sep.2017 22:24
Oppdatert: 13.sep.2017 22:59

Selv innad i Ap ble det innrømmet at dette var et dårlig resultat for partiet. For Ap ble dette en kamp mot regjeringspartiene med stor vekt på å forklare velgerne hvor udugelig regjeringen var, mens SV og Sp, deres samarbeidspartnere, kunne profilere sine egne saker på en klar og tydelig måte for velgerne. De sanket den ene velgeren etter den andre fra Ap, uten at det ble tatt til motmæle.

Støre har vært altfor snill mot sine samarbeidspartnere. Selv har han lagt all sin energi i kampen mot Erna, selve landsmoderen, og når velgerne så hennes blide ansikt, var det vanskelig å forstå at hun var årsaken til at vi, etter Støres mening, har fått et kaldere samfunn under dagens regjering.

Medieekspert Sylvi Listhaug førte en smart valgkamp for Frp. Hun valgte saker som hun trodde ville vekke medieoppmerksomhet, og journalistene gikk på limpinnen, gang etter gang. Uten henne hadde Frp neppe fått så mange stemmer. Derfor ble resultatet som det ble.

Jeg har for første gang fulgt de politiske partiene på Facebook. Det har vært en selsom opplevelse. At folk til de grader mangler folkeskikk med forferdelige kommentarer til enkelte politikere virker skremmende på meg. Særlig synes jeg dette gikk hardt utover Støre, Listhaug og Skei Grande. Politikerne må tydeligvis tåle mye. Uten at jeg er politiker, forsøkte jeg meg enkelte ganger med noen kommentarer, men fikk svar på tiltale så øra flagret. Verstingene her ville neppe ha ordlagt seg slik, dersom de hadde stått ansikt til ansikt med politikerne som de hengte ut.

Det er forståelig at politikerne overdriver og farer med løgn under valgkampen. Husk at de har ingen jobb å gå tilbake til dersom de taper sin plass på Stortinget. Har de sittet der i 10-20 år, er det ikke bare å gå tilbake til den jobben de hadde. Etter så lang tid er mye forandret.

De siste tiårene har vi imidlertid fått en ny kategori politikere, nemlig de som aldri har hatt noen annen jobb. De er flasket opp med sitt parti helt fra ungdomsårene, og har aldri hatt en jobb i yrkeslivet, bortsett fra kanskje å ha deltatt på et kakelotteri eller solgt pølser i forbindelse med barnas aktiviteter. De har fullført, eller nesten fullført, en akademisk utdannelse. Det er ikke slik at arbeidsgivere står i kø for å ansette slike folk, selv om CV-en ser litt fin ut.

Med et slikt utgangspunkt er det klart at de må forsøke å fiske stemmer, koste hva det koste vil. Menneskerettsaktivisten James F. Clarke sa det slik: «En statsmann tenker på neste generasjon, en politiker tenker på neste valg». Jeg savner personer med litt pondus på Stortinget. Vi skulle hatt flere personligheter som Thorbjørn Berntsen, Jon Leirfall, John Lyng, Finn Gustavsen, Lars Korvald og Bent Røiseland.

Nå blir distansen mellom politikerne og folket for stor. Vi får en maktelite i Oslo, som har for dårlig bakkekontakt. Dette er en svakhet med det demokratiet som vi har.

 
KOMMENTARER
Siste nytt fra nyheter
Telefon: 02318 // Tips oss: Skjema »
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Digital redaktør:Ole Kristian Lyngstad »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Utviklingsredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no