20. feb
NY ROMAN: Berit Hedemann er født 1949 i Trysil. Hun har arbeidet i NRK Radio i hele sitt voksne liv, og har blant annet ledet «Radiodokumentaren» i ni år. «Bjørnejegerens bekjennelser» er hennes andre skjønnlitterære voksenbok. Foto: Julie Pike
 
Hjem til bygda
Berit Hedemanns roman «Bjørnejegerens bekjennelser» gir oss historien om Birgit Bergemoen, som flytter fra Oslo tilbake til familiegården i Svartelvdal: her vil hun bygge et tempel for Det Gode.

Publisert: 18.jan.2018 07:12
Oppdatert: 18.jan.2018 14:27

Fortellingen gis oss gjennom et sammensurium av opplevelser, inntrykk, tilbakeblikk og noterte minner, som kan gjøre det vanskelig å finne den røde tråden. Hovedpersonen Birgit synes selv å mene at tråden er hennes eget forhold til kjærligheten, som har både fulgt og jaget henne gjennom livet. Hva er kjærlighet? Er den opphøyd eller kroppslig, hellig eller skambelagt, kun følelse eller rent begjær? Birgit forsøker å belyse temaet fra mange forskjellige vinkler, og på den lille gårdsplassen blant gamle bjørnefeller kontempleres det over tematikken.

Fungerer godt

Det er flere deler av romanen som fungerer godt. Særlig skildringene av lokalsamfunnet med sine karakterer, og den levende naturen rundt Bergemoen, vitner om en kjærlighet til deres vesen: nøkterne men fargerike. Det er tydelig at hjembygda står for Birgit som et sted man kan trekke seg tilbake, men samtidig bringe inn noe nytt. Det er i frisørsalongene og på de små plassene bak bensinstasjonene ildsjelene utfolder seg, noe som kommer frem ved tempelbyggingen. Tettstedet og tilknytningen danner samtidig et bakteppe for Birgit observasjoner om kvinnelig seksualitet og dens plass i samfunnet fra gammel tid til i dag.

Skjærer seg litt

Der det imidlertid skjærer seg litt, er i krysningspunktet mellom eldgammel poesi og den moderne kvinnen. Store deler av romanen er utdrag av dikteren Enheduanna, som skrev fra sin prestinneposisjon om kvinners seksualitet og begjær. Idéen om kontraster er i teorien god, men den overdrevne bruken av tekstutdragene virker distraherende. Den tredelte fortellerstemmen, fordelt mellom prestinnen, minnefragmentene og handlingsforløpet, gjør historien trådete og gjentagende, og fjerner mye av slagkraften i de gode situasjonsbeskrivelsene og dialogene, da særlig samtalene med datteren Lisa og hjelperen Per Gålåstuen.

«Hvert menneskes sinn er et snitt gjennom en fjellside, en bløtkake. Men noen måtte ha snublet med kaken på vei til festen, alt var rotet til» står det i romanen. Slik føles det å lese den også, men kanskje det er meningen: å vise et snitt av et universelt og rotete menneskelig problem – nemlig det å være menneske?

Terningkast: 4

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no