24. mai
Ny bok: Kjersti Bronken Senderuds «Bo» lanseres denne uka. Det er hennes andre roman på 20 år.
 
Kom som kastet
– Jeg satt midt i et annet arbeid, da dette kom som kastet på meg. Så jeg satte meg ned og begynte å skrive med det samme. Derfra handlet det om å henge med i svinga.

Publisert: 26.jan.2017 07:12
Oppdatert: 26.jan.2017 07:18

– For det presset seg så veldig på. Jeg har aldri opplevd det som så massivt noen gang.

Slik beskriver Kjersti Bronken Senderud hvordan hun opplevde skrivingen av romanen «Bo», som utgis denne uka. Det er hennes ellevte utgivelse på 20 år, og hennes andre roman.

– Det var ikke det jeg hadde planlagt å skrive, sier hun.

– Men materialet har jo jobbet i meg likevel.

Det var da også som en drøm det først framsto, forteller hun. Og morgenen etter drømmen satte hun seg til å skrive.

Løten-landskaper

I mange år har Kjersti Bronken Senderud og mannen hennes vekslet mellom å bo i Oslo og Løten. I Oslo har de flyttet fra Grünerløkka, hvor de har bodd siden midten av 90-tallet, til Gamlebyen. Men i Løten er de stedfaste på småbruket i Nordbygda. Fortsatt er det roen og stillheten i Løten som er utgangspunktet for mye av skrivingen, sier hun.

Og kanskje er det mer Løten-landskaper, eller i hvert fall innlandslandskaper, i den nye boka hennes enn på lenge.

– Løten er et veldig klart bakteppe, i hvert fall for oppvekst-skildringene, sier hun.

For her var det hun selv vokste opp.

– Jeg må bruke landskap jeg kjenner, sier hun.

ålandskapet og kulturen.

– For jeg kan ikke så lett skrive fram et temperament som jeg ikke kjenner selv. Jeg må ha det i meg, det må være et avtrykk i meg.

Rommene i oss

I skildringene av natur og kultur i «Bo», tror hun at mange vil kunne kjenne seg hjemme.

– Jeg vil anta at for folk på min alder som er vokst opp i Løten, vil mye av det virke kjent, sier hun.

– Men jeg vil jo at andre skal koble seg inn også, selv om en ikke selv er herifra.

– For jeg tror at erfaringene fra et landskap ligger i kroppen. For meg er «Bo» en roman om hvordan ting bor i oss; om de ulike rommene vi har i oss. Og det handler om menneskene som bor i en; både de som lever, og de som ikke gjør det.

Slik heter det i baksideteksten:

«Inne i en kropp finnes en annen, inne i et rom finnes et rom til, og enda et, som blomstens kronblader, lag på lag, slik en tanke aldri står alene, men fester seg til en til og en til. Som et nettverk løper den ene tanken over i den neste, en pågående utvikling av intrikate mønstre.»

kjærlighet

Dette er et utsagn som også sier noe om hvordan romanen er komponert, hvordan framstillingen veksler mellom ulike tider i hovedpersonens liv, fra barndom til voksenliv.

Og som et tema gjennom store deler av romanen, går kjærligheten. Og antyder en overfor Kjersti Bronken Senderud at det er en kjærlighetsroman hun har skrevet, så er hun ikke uenig i det.

– Det er nok innafor, sier hun.

– Men det viser i så fall hvor sammensatt kjærlighet kan være. For jeg hadde nok ikke kunnet skrive en kjærlighetsroman med bare rosenrødt i.

I en av de siste sekvensene lar hun det tone ut i et par strofer av Tor Jonssons dikt «Ei dagbok for mitt hjarte»: «Var eg ein Gud / ville eg skapa /kjærleik og død / berre kjærleik og død.»

Terningkast: 5

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke