27. mai
Røff roman: Bjørnar Bergem fra Rena forteller om ei bygd utsatt for en dødelig epidemi.Foto: Julie Pike
 
Motbydelig sekser
«Gauphosta» er såpass utenfor normen at jeg først ikke visste hvordan jeg skulle reagere. Etter to lesninger elsker jeg den.

Publisert: 08.jun.2017 06:45
Oppdatert: 08.jun.2017 07:01

«Gauphosta» av debutanten Bjørnar Bergem fra Rena forteller om ei bygd utsatt for en dødelig epidemi. Romanen har så mange drøye skildringer av kroppslige utsondringer og sosiale avvik at jeg knapt har lest noe som overgår den.

Romanen begynner med sniffing, før den via spy og sperm avsluttes med sodomi. Alt dette mens hovedkarakterene er mindreårige barn fra Rena-området.

Knapt noe som beskrives i denne boka ville vært innenfor loven. Motbydelige bilder og situasjoner beskrives i et tempo som gjør at øynene mine dras ned sidene lik en lemenflokk mot stupet. En må holde tunga svært rett i munnen når man skriver en bok som dette, for at den ikke skal bli platt, spekulativ eller kriminell.

i oppløsning

Det som ikke bare redder romanen, men gjør den til stor skrivekunst, er kombinasjonen av språk og fortellertekniske elementer. En ganske enkel rammefortelling fortelles gjennom et polyfont kaos av førstehåndsberetninger fra en mengde ulike karakterer. Disse ulike personene, mange er barn i tolvårsalderen, lar oss se små bruddstykker av et større hendelsesforløp. Fortellingen introduserer hauger av ulike navn, steder og familier – en må konsentrere seg for å henge med.

Vi får mangfoldige blikk inn i ei bygd som sakte går i oppløsning, fra en ungdomskultur så skitten, beruset og seksuelt bedervet at jeg får lyst til å utdanne meg til sosionom tvert. Bokas fortelles på en alt annet enn klingende Renadialekt. Et skittent og komplekst språk, det nødvendige spettet for å brekke opp lagene av dritt.

På fisketur

Språket fungerer både som en invitasjon til bygda, og som et modernistisk fremmedgjøringselement. Her et eksempel hentet fra en koselig fisketur: «Je dro opp ei gjedde. Den hadde et slags gult skjær. Trynet var forvridd. Det dufta itte fersk tån. Den dufta kloakk parasitter demens og vannhuer på fødestua. Gjellen åpna og lukka seg febrilsk. Den prøvde å tæle om det som skjedde under vatnet.»

Boka er tunglest og fantastisk – og mest for heller erfarne lesere. Dette er ikke boka å kose seg med i skyggen av en parasoll i sommervarmen – for å si det forsiktig.

Terningkast: 6

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke