20. mai
romandebuterer: Oddvar Karvainen Øieren utgir «Øksemordene på Finnskogen». Foto: Geir Vestad
 
Noe for seg selv
To lik blir funnet i en nedbrent hytte på Finnskogen sankthansaften 1990. Sporene fører til Afrika.

Publisert: 06.jul.2017 07:06
Oppdatert: 06.jul.2017 11:06

Det er utgangspunktet for Oddvar Øierens spenningsroman «øksemordene på Finnskogen». Romantittelen får det til høres ut som en skikkelig bygdehistorie. Men det er det slett ikke.

For det viser seg snart at handlingen har lange og etter hvert stadig mer tydelige tråder til det sørlige Afrika. Og det er den stadige skiftningen mellom Finnskogen, Elverum og Afrika som driver handlingen framover og gir romanen sin originalitet.

Namibia-foreningen

Forfatteren Oddvar Karvainen Øieren, opprinnelig fra Finnskogen og bosatt i Elverum, sto helt fra slutten av 1970-tallet sentralt i Namibia-foreningen i Elverum. Kunnskapen han med dette tilegnet seg, og engasjementet som synes å ha vært en drivkraft, har han utnyttet godt i romanen. I flere perioder bodde han selv i Namibia. Her er det tydelig at han har plukket opp kunnskaper og erfaringer som har gitt stoff å dikte på.

Det er en roman som er noe for seg selv, og som sprenger grenser på så mange måter. Bare formatet – 520 store sider – er egnet til å vekke oppsikt. Det samme er det internasjonale stofftilfanget.

Det er også en roman der en del av handlingen synes å legges tett opptil hendelser fra virkeligheten. Ikke slik å forstå at «Øksemordene på Finnskogen» framstår som en dokumentarroman. Men viktige hendelser i romanen synes å bygge på historisk stoff og noen markante historiske skikkelser. Noen glimt er det også blitt av Namibia-foreningens arbeid i «Swapo-reiret Elverum», som byen kalles.

trenger innstramming

Men stoffet kunne også ha vunnet på å bli strammet inn og rensket opp i. Tidlig sender romanen ut ganske mange ulike tråder, og det tar en stund før det blir klart hva slags roman det egentlig er. Det er nok riktigst å oppfatte det som en internasjonal spenningsroman. Men den utvikler seg i siste del til en mer uklar og ikke helt forløst krimromanform.

En innstramming hadde også språket hatt godt av. Øieren har langt på veg skapt en fengende rytme med stadige sprang i tid og sted. Men det kan også gi et heseblesende inntrykk, og språket kan til tider bli drøyt voldsomt til tider. Det er som om forfatteren pøser på, og lar det stå til. Det kan være noe fengende ved dette stadige språklige øset. Men samtidig skriker det etter en kraftig språklig redigering. For stoffet og originaliteten er her. Men det språklige grepet kunne vært strammet.

Terningkast: 4

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke