15. des
 
255 millioner kroner til videre planlegging av Dovrebanen
Her er de viktigste postene fra statsbudsjettet som omhandler Hedmark.

Publisert: 12.okt.2017 10:11
Oppdatert: 12.okt.2017 13:47

Utdanning

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Høgskolen i Innlandet (HINN), som har studiested i Hedmark, med 850 000 kroner til 20 studieplasser i IKT.

Sysselsetting

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2016 var om lag 70 sjøfolk i Hedmark omfattet av tilskuddsordningen.

Næring/innovasjon

Regjeringen foreslår å bevilge totalt om lag 50 millioner kroner for å stimulere innovasjon og næringsutvikling i landbruket. Av disse vil det bli delt ut 3,4 millioner kroner i fylkesvise utrednings- og tilretteleggingsmidler (UT-midler) til Hedmark fylke.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 i overkant av 4,3 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert beregnet skattefradrag for skattefunnordningen og kapitalfunn. Kapitalfunn er en ny skatteinsentivordning for investeringer i oppstartsselskaper som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett 2017. Ordningene er landsdekkende, og bedrifter i Hedmark kan søke om disse pengene Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst.

Helse

Regjeringen foreslår å bevilge 115 millioner kroner til nybygg for Norsk helsearkiv på Tynset.

Klima

I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak "Klimasats" i Miljødirektoratet. I 2017 ble det tildelt 150 millioner kroner. Alle fylker har fått tildelt midler til ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på nærmere 107 millioner kroner i 2018.

Miljø

I 2017 ble det opprettet en tilskuddsordning til kommuner med ulverevir i Hedmark, Akershus og Østfold. Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til konfliktdemping i kommuner med ulverevir, og kommunene skal selv beslutte hvilke tiltak som skal finansieres. Bruken av tilskuddet skal være relatert til den særlige belastningen av å ha et ulverevir i kommunen. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 20 millioner kroner i 2018.

Regjeringen foreslår å bevilge 850 000 kroner i tilskudd til Norsk Skogmuseum. Tilskuddet skal bidra til å formidle og dokumentere historien innenfor energi- og vannressurssektoren med hovedvekt på vannkraft, kraftoverføring, flom, konsekvenser av inngrep, samt miljøtiltak og vern av vassdrag.

Vann/flom

Regjeringen foreslår å bevilge 975 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) forvaltningsområder. NVE har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene og er nasjonal reguleringsmyndighet for elektrisitets­sektoren. NVE har ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen flom- og skredforebygging. NVE har hovedkontor i Oslo og regionskontor i blant annet Hamar.

Regjeringen foreslår å bevilge 254 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 203 millioner kroner til å gjennomføre kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at sikringstiltak i Hedmark vil bli prioritert i 2018, herunder sikring mot kvikkleireskred i Trysil kommune.

Forsvar

Regjeringen foreslår et budsjett for Hæren på om lag 5,1 milliarder kroner i 2018, noe som innebærer en økning på om lag 15 millioner kroner sammenliknet med 2017. Regjeringen foreslår å satse på vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk, herunder ammunisjonsbeholdninger. Det legger til rette for å dekke et identifisert, men inntil 2017 ikke-finansiert vedlikeholdsbehov, samtidig som det bidrar til et varig og bærekraftig vedlikeholdsnivå. Det legges til rette for å videreføre et høyt aktivitetsnivå i Hæren i 2018.

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett skal legge til rette for den forserte anskaffelsen av kampluftvern.

Regjeringen fremmer også forslag om et nytt prosjekt for elektronisk krigføring til Hæren. I tillegg styrkes materielldriften knyttet til erfart kostnadsvekst, etablering og drift av et nytt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), etablering av en kampluftvernavdeling i Artilleribataljonen samtidig som den økte aktiviteten i 2. bataljon, Brigade Nord, videreføres. Samlet sett vil økt tilgjengelighet og det høye aktivitetsnivået legge til rette for at Hæren får en økt operativ evne i 2018.

Regjeringen planlegger å bruke rundt 20 millioner kroner til å videreføre pågående investeringsprosjekter i Forsvarets eiendom, bygg og anlegg i Hedmark i 2018. Midlene kommer fra regjeringens forslag om å bevilge 3,9 milliarder kroner til eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren i 2018. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til å tilpasse eksisterende eiendom, bygg og anlegg til de nye kampvognene (CV90).

Regjeringen foreslår et budsjett for Heimevernet på om lag 1,2 milliarder kroner i 2018. Forslaget legger til rette for at det i 2018 ikke skal oppstå nye etterslep for vedlikehold, reservedeler og beredskapslogistikk, og for å videreføre et høyt aktivitetsnivå i HV. HV tilføres de første leveransene av totalt om lag 360 feltvognene for 26 millioner kroner, av en totalleveranse på i overkant av 550 millioner kroner. Det søkes om å inngå rammeavtaler for anskaffelsen. Å videreføre aktivitetsnivået og tilgjengeligheten vil legge til rette for økt operativ evne i Heimevernet i 2018.

Vei

Regjeringen foreslår å bevilge 35,9 milliarder kroner til veiformål i 2018. For Hedmark innebærer dette:

E6 Kolomoen–Moelv, Stange, Hamar og Ringsaker kommuner 

Utbyggingen av firefelts motorvei på strekningen er den største sammenhengende utbyggingen som Nye Veier så langt har satt i gang. Anleggsarbeidene er inndelt i to utbyggingskontrakter. Nye Veier AS inngikk totalentreprisekontrakt med entreprenør for første utbyggingskontrakt i juni 2017. 

Strekningen Kolomoen-Kåterud planlegges åpnet sommeren 2019, mens resten av strekningen, til Kåterud-Arnkvern, åpnes sommeren 2020. Strekningen E6 Arnkvern–Moelv ventes ferdigstilt sommeren 2021. Veiutbyggingsavtalen med Samferdselsdepartementet angir et samlet vederlag for utbyggingen på nær 9,77 milliarder kroner. Bompengefinansieringen utgjør nær 4,60 milliarder kroner. 

Rv 3/rv 25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet, Løten og Elverum kommuner

Utbyggingen skal gjennomføres som et OPS-prosjekt. Anbudskonkurranse for OPS-kontrakten pågår, og det forventes kontraktsinngåelse våren 2018. Det er lagt opp til at anleggsarbeidene kan startes opp våren 2018, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2020. Regjeringen foreslår 510 millioner kroner i 2018 til prosjektet.

Rv 3 med tilknytninger, Stor-Elvdal kommune 

Regjeringen foreslår å prioritere midler til trafikksikkerhetstiltak på strekningen Atna sør- Atna nord og rasteplass ved Bjørå. 

E16 Øyset-Langeland, Kongsvinger kommune

Regjeringen foreslår å prioritere midler til å bygge gang- og sykkelvei langs vei strekningen.

E16 Korsmo, Sør-Odal kommune

Regjeringen foreslår å sette av midler til å bygge om krysset ved Korsmo på E16.   

Jernbane

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 23,1 milliarder kroner til jernbaneformål i 2018. For Hedmark innebærer dette:  

InterCity-planlegging på Dovrebanen, Stange og Hamar kommuner 

Regjeringen foreslår 255 millioner kroner til videre planlegging av InterCity-prosjekter på Dovrebanen. Dette omfatter prosjektene Kleverud-Sørli og Sørli-Åkersvika, samt nytt hensettingsanlegg for tog (parkeringsplasser for tog) på Hove nord for Lillehammer. Utbyggingsprosjektene legger til rette for blant annet redusert reisetid og økt kapasitet på Dovrebanen.

Prosjektet Kleverud-Sørli i Stange kommune omfatter 16 km nytt dobbeltspor, og er en videreføring av dobbeltsporet Langset-Kleverud som ble åpnet i 2015. Jernbanedirektoratet mener det er behov for å se strekningen i sammenheng med planleggingsarbeidet på strekningen Sørli-Åkersvika, og skal vurdere om dette kan gi en mer helhetlig og kostnadseffektiv utbygging.

Planleggingen av den 30 km lange strekningen Sørli-Åkersvika i kommunene Stange og Hamar gjennomføres med sikte på fullføring av detalj- og reguleringsplanarbeidet i 2018, slik at strekningen kan ferdigstilles i 2024.

Dobbeltspor på InterCity-strekningen Langset-Kleverud, Eidsvoll og Stange kommuner 

Regjeringen foreslår 241 millioner kroner til avsluttende prosjektaktiviteter og sluttoppgjør på nytt dobbeltspor på InterCity-strekningen mellom Langset i Akershus og Kleverud i Hedmark, som er blitt tatt i bruk ved ny rutetermin i desember 2015. Prosjektet har en total kostnadsramme på 5,4 milliarder kroner. 

Kongsvingerbanen – kapasitetsøkende tiltak, Skedsmo, Fet, Sørum, Nes, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog kommuner

Innenfor regjeringens foreslåtte ramme på 233 millioner kroner til planlegging av kapasitetsøkende tiltak, stasjoner og knutepunkter, er det blant annet lagt opp til planlegging av:
- Økt hensettingskapasitet (kapasitet til parkering av tog) i forbindelse med innføring av Flirt-togsett, for på sikt å kunne håndtere fem doble togsett. De første togsettene planlegges satt i drift innen årsskiftet 2018-2019. Det planlegges å fjerne tre planoverganger på Kongsvingerbanen, slik at det blir mulig for lengre tog å krysse.
- Oppgradering av Skarnes stasjon Sør-Odal kommune med nye spor og større sporveksler, samt en universelt utformet personundergang. Tiltaket er nødvendig for å kunne øke kapasiteten med flere doble togsett mellom Oslo og Kongsvinger. I 2018 skal detaljplanen gjøres ferdig.
- Innenfor regjeringens foreslåtte ramme til kapasitetsøkende tiltak, er det satt av 21 millioner kroner til blokkposter på Kongsvingerbanen. Blokkposter legger til rette for at flere tog kan kjøre tettere. Prosjektet gjennomføres i sin helhet i 2018.

Vestmo tømmerterminal på Solørbanen, Elverum kommune 

Innenfor regjeringens foreslåtte midler til kapasitetsøkende tiltak er det satt av et mindre beløp til sluttoppgjør for arbeider på Vestmo tømmerterminal. Arbeidene ferdigstilles i 2017.

Vedlikehold og fornying av eksisterende jernbanenett

For å legge til rette for en sikker og driftsstabil togtrafikk, foreslår regjeringen å bevilge nær 5,2 milliarder kroner til vedlikehold av dagens jernbaneinfrastruktur, inkludert 2,1 milliarder kroner til fornyingstiltak og 925 millioner kroner til videreføring av arbeidet med det nye signal- og sikringssystemet ERTMS. Midlene til vedlikehold er ikke geografisk fordelt eller spesifisert på annen måte i budsjettforslaget. Bane NOR vurderer løpende prioriteringen av vedlikehold i Hedmark med utgangspunkt i målene for driftsstabilitet, infrastrukturens tilstand, togtrafikken, samt kortsiktige og langsiktige behov. 

Elektronisk kommunikasjon 

Tilskudd til bredbåndsutbygging

Regjeringen foreslår å bevilge 69,7 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vil i samarbeid med fylkeskommunene tildele midler til de enkelte prosjektene.

Tilskudd til telesikkerhet og beredskap

Regjeringen foreslår å bevilge 183 millioner kroner til tilskudd til telesikkerhet og -beredskap i en tid der trygg og robust elektronisk kommunikasjon blir stadig viktigere for folk flest, næringsliv og samfunnskritiske funksjoner i alle sektorer. En andel av midlene vil gå til Nasjonal kommunikasjonsmyndighets program for forsterket ekom, som sørger for forsterket elektronisk kommunikasjon i utsatte kommuner. 

Post 

Lørdagsomdeling av aviser

Regjeringen foreslår 96,7 millioner kroner til lørdagsomdeling av aviser i distriktsområder uten avisbudnett.

Statlig kjøp av post- og banktjenester

Regjeringen foreslår 165 millioner kroner til statlig kjøp som skal sikre postomdeling til de mest kostnadskrevende husstandene i distriktsområder, grunnleggende banktjenester i landspostnettet og gratis framsending av blindeskriftsendinger.

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2017 til 2018 er anslått til 2,5 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2017 med 4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2018 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert inntektsutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2017. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2017 og 2018 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2016. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2017. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Regnet fra anslag på regnskap for 2017 er realveksten i kommunesektorens frie inntekter for 2018 anslått til -0,1 prosent. Realveksten bygger på anslått kostnadsvekst i kommunesektoren (deflator) i 2018 på 2,6 prosent.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018), Grønt hefte for 2018 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Hedmark

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Kommunene i Hedmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,3 prosent.

I Hedmark har 5 av 22 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Elverum kommune med 3,0 prosent, mens Os kommune har lavest vekst med 1,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2017.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Hedmark i 2016 utgiftskorrigerte frie inntekter lavere enn landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Hedmark hadde 7 av 22 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Hedmark hadde i 2016 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 4,2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 4,0 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Hedmark hadde i gjennomsnitt 65 344 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2016. Landsgjennomsnittet var 63 977 kroner per innbygger.

Hedmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2017 til 2018

Fra 2017 til 2018 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 1,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2017. Hedmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 0,8 prosent (fra anslag på regnskap for 2017) i 2018.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Hedmark fylkeskommune hadde i 2016 et netto driftsresultat på 7,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 5,0 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 5 748 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 11 392 kroner per innbygger.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no