22. aug
Hjertelig gjensyn: Erling Segelstad og Faharad Sinzai klemmer hverandre. Sammen med Attaullah (t.v) og Akbar kom de tilbake til gamle trakter for å feire høytiden Eid.FOTO: Trond LIllebo
 
Et siste skrik for barna fra Segelstad
Gjensynsgleden var stor da barna fra det nedlagte mottaket på Brumund kom på besøk. Om ikke lenge må barna som klemte så hardt på Erling Segelstad ut av Norge.

Publisert: 01.jul.2017 08:28
Oppdatert: 01.jul.2017 08:32

I helgen, mens han var på hytta, satte Erling Segelstad seg ned foran PC-en.

Full av melankoli etter at nok et asylsøkerhjem for mindreårige var lagt ned, skrev han en tekst på Facebook som ga uttrykk for at han hadde gitt opp å forandre asylpolitikken for mindreårige.

Delt mange ganger

At hans mangeårige skriking ikke har gitt resultater, men at vi heller har fått et strengere regime:

«Nok en gang måtte disse enestående, gode, kloke, engasjerte, sorg- og smertebærende ungdommene sette ny kurs. Noen ble flyktninger på nytt i andre land i Europa, andre ble flyttet land og strand rundt som nummererte postpakker. Aldri i mine over 30 år i arbeid med ungdom har jeg følt større resignasjon. Norske ungdommer som sliter på institusjoner har i snitt 5 voksne pr. ungdom, unge asylmottak har 0,3 voksne rundt seg. Disse fantastiske ungdommene lever i utrygghet, uvisshet og omsorgssvikt i vårt velferdssamfunn, og dette forvitrer vår anstendighet og moral», skrev han blant annet i et innlegg som nå er delt hundrevis av ganger på sosiale medier.

Vi treffer den engasjerte mannen utenfor Brumund, det siste stedet han jobbet, som i likhet med det forrige stedet på Åkershagan, er lagt ned fordi det ikke er bruk for dem lenger.

– Jeg har resignert. Jeg har satt meg selv på sidelinjen, for å slåss mot maktpolitikerne er som å slåss med vindmøller.

Han er klar på at det er barna han først og fremst har kjempet og skreket for. At det må gå et skille i debatten om asylpolitikk og om hvordan vi skal håndtere de som kommer hit alene som flyktninger og er barn.

– Sviktet av politikerne

Segelstad er klar på at politikerne i Norge har sviktet disse barna.

– Tilgi ikke maktpolitikerne for de vet hva de gjør, og det de gjør med disse barna kommer til å stå som en skamplett i vår historie på lik linje med behandlingen vår av tatere.

En skulle nesten tro at det var planlagt, for mens vi står der på parkeringsplassen utenfor de tomme lokalene på Brumund, kommer en varebil kjørende, og ut av den spretter de tre afghanske guttene Attaullah, Akbar og Farhad. Og når de ser at Erling står der, springer de bort og gir ham verdens hjerteligste klem.

Disse tre guttene som er 16 og 17 år gamle, ble sendt til et mottak i Stord da Brumund ble lagt ned. Nå har de kjørt fly for første gang i sitt liv, og er tilbake på gamle trakter for å feire Eid. Det skal skje i hagen til Segelstad senere på kvelden.

– Det er ikke planlagt dette, altså. Jeg visste ikke at de skulle komme hit, sier Segelstad mens han holder rundt Farhad.

Og det er ikke bare den varme gjenforeningen som gjør at Segelstads øyne er blanke som Mjøsa der han står på Brumund. Det er like mye fordi han vet at om et år eller to, når de tre guttene har blitt 18 år, så vil de sannsynligvis bli sendt hjem til Afghanistan igjen.

– Det er et helvete og det er faen ikke mulig, men det er det som skjer. Alle afghanere blir nå sendt hjem. Vi vil ikke ha noen av dem. Dette gjelder også disse guttene. Politikerne lar seg ikke rikke på det, sier han.

Flykter og lever på gata

Ifølge Segelstad flykter et stort antall av mindreårige asylsøkere bort fra Norge og til andre land, som for eksempel Frankrike, når utvisningsvedtaket kommer. Der lever mange av dem som gategutter. Den samme skjebnen, eller mye verre, venter mange av dem som returnerer til Afghanistan.

– Jeg har kontakt med en gutt som ble sendt tilbake til Afghanistan. Han bor på gata i Kabul. Hvorfor kunne ikke han bodd i Norge?

Når det gjelder guttene som står rundt Segelstad, er de helt klare på at de aldri i livet kommer til å returnere til Afghanistan.

– Da skjer dette med meg, sier Farhad og fører pekefingeren over sin egen strupe.

Det er generelt sett relativt stor enighet om asyl- og flyktningpolitikken i Norge. De fleste ønsker en streng, men rettferdig linje, og det er heller ingen stor politisk diskusjon rundt mindreårige asylsøkere.

– Er det ikke et poeng at dersom Norge skulle bli snille og greie og la de mindreårige asylsøkerne få bli, så ville vi fått en strøm av mindreårige asylsøkere?

– Er det en jævlig ting å være snill også nå? Å bruke hva andre gjør og ikke gjør er et enormt dårlig argument. Dette handler om barn, sier Segelstad.

Han tror flere i Norge hadde våknet dersom de hadde satt seg mer inn i situasjonen og blitt kjent med barna som kommer.

– Det var mange som var skeptiske da de kom til Brumund også, men den eneste klagen som kom var fra en nabo som spurte om de kunne gå på baksiden å spille cricket en kveld. Når mottaket ble truet med å legges ned, så vi at lokalsamfunnet reagerte. Nå må flere reagere. Hva om vi alle starter å skrike høyt?

- NORGE SOM SAMFUNN VILLE HA KOLLAPSET

– Erling Segelstad viser en enorm omsorg og nestekjærlighet for alle mennesker, men det er totalt ukritisk og naivt. Dersom hans politikk skulle blitt ført ville hele asylinstituttet veltet og samfunnet vårt kollapset, sier Johnsen.

– På hvilken måte da?

– Det er bare å se til Sverige hvor det er no-go-soner.

Johnsen mener man heller må sette inn ressursene til å hjelpe folk som lider i nærområdene.

– Der har vi i Frp forandret oss. Vi er nå veldig for u-hjelp og bistand. Man løser ikke problemene ved å frakte dem til Norge. Det er dette Segelstad også må forstå. Han som er så opptatt av å hjelpe, burde søke jobb i Røde Kors.

– Men hvordan hjelpe folk i nærområdene når de flykter fra krig og det de hevder er redsel for å bli drept?

– Vi har et grundig regelverk hvor man har en grundig ankebehandling for dem som virkelig har krav på asyl. Dersom man er reell flyktning, da reiser du vel ikke verden rundt for å en bedre økonomisk hverdag, spør Johnsen, som reagerer på ordlyden og kritikken mot det norske samfunnet i Segelstads innlegg:

– Når han bruker så sterke ord på hvordan Norge behandler disse, hvilke ord skal han da bruke på hvordan de blir behandlet i Irak eller i Afghanistan?

 
KOMMENTARER
Siste nytt fra nyheter
Telefon: 02318 // Tips oss: Skjema »
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Digital redaktør:Ole Kristian Lyngstad »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Utviklingsredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.
 
Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no