Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
20. sep
 
15 kinesere og to negere
Erik Kristiansen skriver om innvandring: I dag ser det ut til at vi sakte, men sikkert, har tatt historia inn over oss.

0
Publisert: 01.okt.2015 04:00
Oppdatert: 01.okt.2015 07:40

I følge høyesterettsadvokat Stian Bech, var det 15 kinesere og to negre blant dem som styrte den nye sovjetrepublikken. De øvrige var 422 jøder, hvorav 264 var innvandret fra USA etter revolusjonen. Resten var straffanger, unnsluppet fra fangenskap, av armensk, estisk, georgisk, lettisk, polsk og russisk avstamning. Han oppsummerte dette slik: Den verste kloakkslam fra storbyenes proletariat.

Stian Bech er død, det som er sagt ovenfor ble satt på trykk i avisa Nationen i februar 1920.

I løpet av min ferie leste jeg to bøker som på sett og vis hadde det samme politiske spenn, der det store bildet er malt med brede pensler. Jon Michelets tredje bok i romanverket om krigsseilerne, og boka av hans datter Marte, Den største forbrytelsen: Ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust. Opplysningene ovenfor om Stian Bech er hentet fra hennes bok, nedenfor vil det også følge noen fakta fra hennes bok.

I 1924 skrev Aftenposten at vi oversvømmes av alle lands jøder, de kommer inn som sildestim. Men bare vent, snart finner vi dem som smarte villaeiere på vestkanten, snart har de en fot innenfor en avis, en bank, universitetet, Nasjonalgalleriet. Skrev Aftenposten. Og avisa tilføyde: Racen formerer seg sterkt, vort borgerlige og kristne samfund ødelegges. Både høyesterettsadvokaten og Aftenposten var godt innafor tidens gjengse oppfatning blant the upper Class, selv om Ulf Lundells «Jag trivs best i øppet landskap» ikke helt passer inn som melodi her.

En lite ønsket invasjon av jøder var altså på gang, får vi høre. På det meste var det ca. 2.000 jøder i Norge da krigen brøt ut. 772 jøder ble deportert, 34 overlevde. 1.100 hadde flyktet til Sverige.

Grunnlovens § 2 fra 1814 slo fast at jøder ikke hadde adgang til Norge, eller pinlig korrekt: «udelukkede fra adgang til Riget». I samme slengen sto det: Jesuitter og Munkeordener maa ikke taales. Den norske grunnloven var radikal, da kan vi bare ane hvordan det sto til i resten av Europa. Loven ble endret i 1851, takket være blant andre Henrik Wergeland. Etter det dukket det opp en håndfull jøder.

Norge, og verden for øvrig, så på jødene som nærmest et kriminelt folkeslag, vi kan ikke forstå dette på annen måte. Hitler kom til makta i 1933, derfra og ut var jøder og andre avvikere fritt vilt. Franklin Roosevelt innkalte 31 andre land til en konferanse i 1938, primært for å lede flyktningestrømmen andre veier enn til USA. 100.000 jøder hadde søkt tilflukt der i løpet av fem år. Ingen av de 31 landene var villig til å stille opp for å løse problemet. Norge, som var til stede, og som hadde kjempet med nebb og klør i hele mellomkrigstiden for å holde jødene unna landet, hadde dessverre ikke kapasitet til å ta imot flere. Noen få mindre land forlangte økonomisk kompensasjon for å bidra.

I Jon Michelets roman blir dette menneskesynet formulert slik: Intet fremmed er oss menneskelig. Det er en litt annen måte å si det på enn bibelens «intet menneskelig er oss fremmed».

Historien herfra og ut kjenner vi alle: Gjennom hele tredvetallet tok Norge imot færre enn 500 jøder på flukt, Fremmedpolitiet i Oslo var redd det skulle bli en jødekoloni her, mens en i Justisdepartementet skrev at en invasjon av jøder må vi jo frabe oss. Alt dette ble sagt i 1939. Jødene ble i all hovedsak overlatt til seg selv og Hitlers endelige løsning.

Hitler-Tyskland er historie, men argumentasjonen og språkbruken fra 1814 (og før det) og fram til dags dato har vært mistenkelig lik i Norge: Vi har ikke kapasitet, det reises krav om økonomisk kompensasjon, mengden som kommer er en trussel mot norsk kultur. Det snakkes om snikinfiltrering, sterk formering/yngling og utvanning av det norske. Og da snakkes det verken om pultost eller G-35.

I dag er det gudskjelov slik at vi sakte, men sikkert, ser ut til å ha tatt historia inn over oss. Når nærmere sytti prosent av alle tyskere sier de er velvillig innstilt til å være med på aktiv flyktninghjelp, så er det et sikkert tegn på at Europa endelig ser ut til å kjenne sin besøkelsestid. Eller som forfatteren Ingvar Ambjørnsen uttrykker det: De rabiate innvandringsfiendtlige islamofober er få, de er Elling-figurer som ikke er morsomme. Skammen etter Holocaust og Hitler-Tysklands ugjerninger sitter spikret lengst fram i skallen hos de fleste tyskere, og de skal IKKE dit igjen. Alt ifølge Ambjørnsen.

Videre sier han at Frp for første gang i historia spilte kortet sitt feil, vanlige Frp-ere er ikke onde mennesker. Det har han rett i, så lenge dette dreier seg om ideologi eller politiske oppfatninger om hvordan Norge skal sys sammen, så kan man mene litt av hvert. I det øyeblikk du gjenkjenner flyktningene, ser at de er som deg og meg, ser lille Aylan på stranda som din egen sønn, så er løpet kjørt for ubarmhjertighet. Inhumanitet er nå kun aktuelt for de engere kretser, eller det vi på godt norsk kaller reinspikka rasister.

Sviket mot jødene under krigen er nesten ikke til å bære, nesten umulig å ta inn over seg. 26. november 1942 ble 532 menn, kvinner og barn deportert med troppetransportskipet Donau fra Oslo havn. Norsk Statspoliti, ordenspoliti, kriminalpoliti og hird saumfarte landet, alle jøder skulle med. 188 kvinner og 42 barn ble umiddelbart gasset i hjel ved ankomst Auschwitz. Mennene strøk med fortløpende, bare få vendte hjem etter krigen.

«Det dårligste kortet man snart kan ha, er å være etnisk norsk i Norge». Det skrev en leser i HA forleden, og etterlyste samtidig en sterk medisinering for å unngå større og mindre 22. juli-tilfeller. Det står noe uklart for meg hva en slik medisinering skal innebære, men jeg tar for gitt at leseren ikke hadde resepten ovenfor i tankene?

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke