Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
 
201 nye spader i jorda
Tilflytting: La 70-åringene kjøpe leiligheter til sju millioner. Så lenge Hamar kan tilby rimeligere eneboliger til barnefamiliene. Anne Ekornholmen

Publisert: 11.apr.2015 08:45
Oppdatert: 13.apr.2015 06:49

Denne uka flytter de første beboerne i Teglgaarden 1 i Hamar inn. HA skrev om Hedmarkens dyreste boligblokk i tirsdagsavisa, og kommentarene i debattfeltet lot ikke vente på seg:

Blokklivet er ikke hva det engang var. Helt vanvittig! Helt latterlige priser. Snakk om å bo seg i hjel! Lykke til med de månedlige utgiftene. Mange reagerer på prisene, med både skjult og litt mindre skjult misunnelse. De to toppleilighetene med fronten mot Mjøsa ble solgt for 7,8 millioner hver, og totalprisen for hele Teglgaarden 1 er 152 millioner kroner.

I gjennomsnitt må leilighetskjøperne her ut med 41.123 kroner per kvadratmeter, mens snittet for alle leiligheter solgt i Hamar i fjor var 25.700 kroner.

Fra 2003 til 2013 økte kvadratmeterprisen på leiligheter i Hamar med 85 prosent, ifølge en rapport Østlandsforskning har laget på oppdrag for Hamarregionen Utvikling.

Det er mye. Likevel er det langt unna prisstigningen i nabobyene Lillehammer og Gjøvik. Der er det oppført flere nye komplekser og leilighetsprisene har gått opp henholdsvis 110 og 100 prosent i løpet av de samme ti årene.

Det tyder på minst to ting. Det ene er at mange mennesker – ofte flere enn det til enhver tid finnes plass til – ønsker å bo i leilighet, i byen. Og ikke minst forteller det at Hamar slett ikke er den eneste attraktive byen rundt Mjøsa.

Egentlig er det det sistnevnte som burde være mest interessant for denne byens politikere og boligutbyggere.

For Hamar ønsker seg jo befolkningsøkning og tilflytting spesielt av barnefamilier, Hamar vil at folk skal velge å etablere seg her, «komma hemmat» etter at de er ferdigstudert og har fått unger.

Hvis det ønsket skal gå i oppfyllelse, må kommunen sørge for at de kan stille med rimelige boliger, enten det er leiligheter, eneboliger eller tomanns, i strøk med hager, lekeplasser, rolige gater, nærbutikk på hjørnet, tilgang på attraktive arbeidsplasser, kultur- og fritidsaktiviteter og urbane tilbud.

Ikke alle tilflyttere vil ha tomt og bygge bolig fra grunnen av. Mange er fornøyd med å kjøpe brukt, og for at husene vi snakker om skal stå ledig til å ta imot de ettertraktede familiene, er det faktisk helt greit at seniorene flytter til Teglgaarden og andre nybygde leilighetskomplekser langs strandsona.

At de er dyre, får så være. De spreke 60-og 70-åringene er kjøpesterke nok til å oppfylle egne ønsker om sentrumsnærhet og gangavstand. De vil ut av sine altfor store og for dem upraktiske villaer, slippe plenklipping, snømåking og vedlikehold.

Inn kommer 35-åringene som trenger flere barnerom, plass til trampoline, sandkasse og dokkehus.

Dette kretsløpet er både normalt over hele landet og ikke minst sosialt velfungerende.

Når tre av fire beboere i nye Teglgaarden 1 er «interne rokeringer» – det vil si at folk som allerede bodde i Hamar fra før flytter dit fra et annet sted i byen – da forteller det om en tendens.

En tendens der befolkningen i sentrum blir eldre og eldre. Og at tilflytting ikke nødvendigvis er det samme som reell vekst.

74 prosent av leilighetene i Teglgaard-prosjektet er solgt til folk bosatt i Hamar. Bare fem leiligheter er solgt til folk som kommer flyttende fra andre kommuner i Norge.

Og mens 325 personer i 2013 flyttet fra Stange til Hamar, var det 108 flere, hele 433 mennesker, som flyttet den andre veien.

Blir det for dyrt å investere i hus innenfor Hamars kommunegrenser, velger selvfølgelig mange å bevege seg over Stangebrua – som en leser skriver Nei, takke meg til å bo på Stange – hvorfor være «stor» når en er lykkelig som liten?

Nettopp vekst er Hamarregionen Utviklings hovedfokus; å bli større. Forskerne bak den nevnte rapporten foreslår derfor at Hamar kunne vokse sammen med Stange slik at de kunne bygge flere ungdomsboliger for eksempel i Ottestad.

De konkluderer med at kommunene i Hamarregionen egentlig bør slå seg sammen for å få felles gevinst av flyttingen.

Uansett er det i alle fall logisk og nødvendig å se det slik Jan Otto Langmoen, gjør. Han er rådgiver i strategiavdelingen til Hamar kommune, jobber spesielt med boligplanen og mener Hamarregionen må ses under ett, slik at man gleder seg over befolkningsvekst i nabokommunene, det kommer alle til gode. Men, som han påpeker i HA denne uka, skatteinntektene kan bare gå til én kommune.

Derfor må Hamar, som Byen og det ubestridte sentrum i Hamarregionen, være motoren i boligbyggingen. De kan begynne med å høre på leserne som skriver Hva med å tenke på litt annet enn profitt og rikinger når man bygger boliger? Alle trenger tak over hodet.

Og: Skulle ønske det kunne bygges flere boliger for dem som ikke har muligheten til å betale på langt nær så mye for en leilighet som disse koster.Skal kommunens mål nås om en befolkningsvekst på opptil 1,5 prosent i året, trengs så mye som 210 nye boliger hvert år. Boliger med lavere pris. Det er bare å sette spaden i jorda.

God helg!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke