Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
Politikk: Lederne for de ni politiske partiene som har plass på Stortinget i år: Fra venstre Bjørnar Moxnes (Rødt), Une Aina Bastholm (MDG), Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Jonas Gahr Støre (Ap), Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF).
 
Vedum oppsummerer: 2018 har vært litt av et år
Politikk: 2018 var et turbulent år i politikken. Sp-lederen håper det i 2019 vil handle mer om sakene og mindre om personer og spillet rundt.

Publisert: 29.des.2018 09:29
Oppdatert: 29.des.2018 09:36

Sett med politiske øyne har 2018 vært litt av et år. Et år som startet med skandaler og uvisshet. I januar visste vi ikke hvilke partier regjeringen faktisk kom til å bestå av. 12 måneder senere lever spillet i beste velgående. Og der imellom har altfor mange avisoverskrifter handlet om Facebook-oppdateringer, Iran-reiser, og den ene skandalen og personfokuserte saken etter den andre. Som blir forsterket av måten folk omtaler hverandre i sosiale medier.

Midt i sirkuset har mange store og små saker vært på bordet til oss politikere. I sum har beslutningene hatt mye å si for folk i hele landet. Når vi nå ønsker et nytt år velkommen, er mitt håp at politikken i 2019 skal handle mer om sak, mindre om person. Mer om innholdet, mindre om spillet. Det tror jeg både politikere og media vil være tjent med – for at folk også i framtida skal ha tillit til oss.

Siden 2002 har Den europeiske samfunnsundersøkelsen kartlagt tilliten folk har til blant andre politi, rettsvesen og politikere i en rekke europeiske land. Undersøkelsen bekrefter noe vi vet: At folk i Norge jevnt over har tillit til politikere og politiske institusjoner. Det er bra. Men det er ingen selvfølge. Ser vi til andre europeiske land, blant annet Frankrike, er tilliten betraktelig lavere. Flere forskere mener dette kan forklares med at det tradisjonelt har vært små forskjeller mellom folk her i landet. Det er kort avstand mellom politikere og folk. Dette skal vi være stolte av. Men jeg er redd disse positive trekkene i samfunnet vårt sakte kan svekkes. Det er spesielt tre grunner til det.

For det første stiger temperaturen i skillelinjene mellom by og land. Flere saker bidrar til det. Folk som lever av, eller tett på, naturen har kanskje et litt annet syn på hvordan vi skal forvalte naturen enn folk som i stor grad bruker den til rekreasjon. Vern av skog og fjell og synet av en ulv kan være romantisk for noen. Mens det for de som driver næring, og som er avhengige av å bruke naturen til noe mer enn å gå på søndagstur, kanskje betyr kroken på døra. Samtidig ser vi en storstilt sentralisering av landet. Tjenester alle trenger blir flyttet lenger og lenger unna folk. Det fratar distriktene viktige arbeidsplasser. Utviklingen skjer på grunnen av politiske valg, og det gjør meg bekymret.

Jeg blir likevel enda mer bekymret av å se arrogansen enkelte politikere som står bak disse veivalgene utviser overfor folk. Regionreformen er et eksempel på det. Det er legitimt å mene at fylker bør slås sammen. Men det er ikke legitimt å overkjøre folk. Når for eksempel 87 prosent av Finnmarks befolkning sier nei til tvangssammenslåing, er det ingen god idè å legge det døve øret til. Det skaper avmakt, og jeg er redd en slik overkjøring fører til sår mellom folk og landsdeler. Sår det kan ta lang tid å lege. Sår som skaper større avstand mellom politikere og folket.

For det andre blir det større og større økonomiske forskjeller mellom folk. Ifølge SSB har gapet mellom de høyeste og laveste månedslønningene blitt betydelig større de siste 20 årene. I snitt må nå en person i laveste lønnsgruppe må jobbe i snaut fire måneder for å få like mye inn på konto som det en person i høyeste lønnsgruppe gjør på èn måned.

De siste årene har folk også blitt påført en rekke nye avgifter. I motsetning til skatt, treffer avgifter flatt. Er du blant de som tjener minst, bruker du mer av inntekten din på avgifter enn de som tjener mest. Dette ser verken partier til høyre eller venstre ut til å ta innover seg. Videre viser samme SSB-undersøkelse at lønnsforskjellene øker mest i offentlig sektor. Lederlønninger i stat og kommune er blitt altfor høye. Dette må det bli slutt på. Staten burde dempet lønnsgapet mellom folk, i stedet for å øke det.

Sist, men ikke minst, er jeg oppriktig bekymret over det store personfokuset media og mange politikere har latt vokse fritt. Bare så det er sagt: det er en forutsetning for demokratiet vårt at vi har en presse som ser politikere i kortene. Men det er all grunn til å være på vakt for det økende personfokuset og spillet som får stadig større plass i den offentlige samtalen. Altfor mye handler om politikernes kjærlighetsliv, private feider, krangling på bakrommet og spekulasjoner om hvem som kan bli statsråd. Det overskygger viktige saker som faktisk får konsekvenser for livene våre.  

Jeg mener kombinasjonen av alt dette er skadelig for samfunnet vårt. Det tar lang tid å bygge opp den tilliten vi har mellom folk og til de demokratiske institusjonene våre. Men det er fort gjort å rive den ned. Vi skal ikke så langt utenfor våre egne landegrenser før vi ser hva slags uro det kan skape. I Frankrike har den sosiale uroen ført til gatekamper. Jeg forsvarer ikke voldelige opptøyer, plyndring og vandalisme. Men jeg kan forstå frustrasjonen. Det handler om forskjeller mellom folk og tilliten vi har til hverandre og de som styrer.

Det minste vi politikere kan gjøre er å lytte til folk og ta folk på alvor, uavhengig av hvor mye de tjener eller hvor i landet de bor. Klarer vi i tillegg å få med oss mediene på å fokusere mer på sakene enn på personer og skandaler, har vi tatt viktige steg i riktig retning.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
FOTO: NTB scanpix
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke