16. sep
Jordbruk: Tokstad - ikke et skritt videre på 40 år.Foto: Trond Lillebo
 
40 år - uten å ha kommet et skritt videre
Jordvern: Det finnes kun en løsning på galskapen: Forby omdisponering av matjord, og ta fra lokale myndigheter retten til å gi dispensasjon!

Publisert: 05.apr.2019 13:08
Oppdatert: 05.apr.2019 13:53

I Norge er ca. tre prosent av arealet dyrket jord, matjord. Dette er lite, de fleste land har mer, noen mye mer. Siden de fleste byer og tettsteder i Norge naturlig ble dannet der folk slo seg ned først, ble bebyggelsen liggende nettopp på disse tre prosentene matjord. Utbyggingen har siden skjedd i naturlig utvidelse av disse første tettstedene. Dette ga da i sin tid støtet til kampen om bruken av matjorda, en kamp som har pågått i Norge siden ca. 1950, og som stadig blir hardere.

Både jordbrukets folk og politikere og myndigheter har stadig forsøkt å regulere og begrense omdisponeringen av matjorda, med et høyst varierende resultat. Årlig nedbygging av matjord i Norge har vært betydelig høyere i en periode, men blir nå forsøkt begrenset til 4.000 dekar pr. år, noe som er altfor mye. Det er lett å se at selv om mange ønsker å verne matjorda, så klarer vi det ikke.

Hvorfor er det nødvendig å verne matjorda i Norge mot omdisponering?

1. Matjord er i Norge et knapphetsgode, tre prosent.

2. Mat må alle ha, den er et 100 prosent nødvendig produkt. Alleland må være mest mulig selvforsynt med mat, det blir stadig klarere etter hvert som verdens folketall stiger.

3. Det er svært dårlig beredskap å basere landets matforsyning på import.

4. Det er galt at rike land skal bruke sin rikdom til å kjøpe mat, så å si ut av munnen på de som sulter og dør.

5. Klimautviklingen skaper forandringer i landenes muligheter for matproduksjon. Der det før kunne dyrkes mat blir det vanskelig/umulig på grunn av tørke, flom, forsalting av jorda, for mye nedbør, vind og uvær, og den verdensomspennende stigning av havnivået. Resultat: All sunn fornuft og beredskap tilsier at hvert land må dyrke sin egen mat så mye som mulig.

6. Grunn til å understreke det etiske syn: Å bygge ned matjord i en verden som sulter må være etisk galt. Heldigvis ser det ut til at klodens oppvarming vil forbedre Norges muligheter til å produsere mat. Denne mulighet må vi ta vare på og utnytte, ikke skusle den bort til byggetomter.

7. Stortinget har vedtatt at norsk matproduksjon skal økes med 60 prosent innen 2050. Dette krever mer jord, ikke mindre.

Om den aktuelle situasjon for jordvernet i Stange og Ottestad:

1. Det er selsomt for meg som har fulgt kampen om matjorda på Tokstad-Gyrud siden 1980-tallet, med Jernringen og SMAT-planen som hjelpemidler, å være vitne til dagens planlegging. Å se at man i løpet av 40 år ikke er kommet et skritt videre med vern av matjorda er uhyre forstemmende.

2. Vil man målet: Å verne matjorda, må man også ville midlene som skal til for å nå dit. De midler som hittil har vært forsøkt, har ikke ført fram og må derfor ansees å være for svake.

3. Alle politiske partier har jordvern på sine programmer. Det hjelper lite hvis planleggerne i en kommune styrer utbygging dit den ansees å være billigst: Som konsentrisk utbygging rundt de eksisterende sentra. Politikerne blir overrumplet og bøyer altfor lett unna.

4. Pengene styrer: Der veg, vann, kloakk og strøm er anlagt fra før, er det mye å spare på å fortsette å bygge der.

5. Jernbane og vei har forkjørsrett over matjorda. Slik må det til en viss grad være. Men veg og jernbane øker utbyggingspresset enormt på tilstøtende jord. Dette ser vi nå på Tokstad-Gyrud. Det skal imidlertid ikke være noen form for automatikk i dette. Politikerne må manne seg opp og si nei, om de tør. Se på ditt partiprogram og tenk på velgernes dom!

6. På Tokstad-Gyrud foreslåes det å utbygge den vestre delen av jorda som ny jernbane deler av, mens den østre halvparten skal forbli urørt. Dette er bare en avledningsmanøver i øyeblikket. Når den vestre delen er ferdig utbygd, øker presset veldig for også å ta den østre delen. Presset vokser til det blir uimotståelig. De som vedtar å bygge på vestsida, vedtar samtidig å bygge på østsida. Det er skandaløst om dette forslaget går igjennom. Norges beste matjord går tapt.

7. Jeg har vanskelig for å tro at planleggerne ville foreslå en slik utbygging hvis de ikke hadde et berettiget håp om å få den vedtatt. Hvilke signaler som er gitt vet jeg ikke, men det viser at jordvernet i dag er for svakt.

8. Det siste «jordverntiltaket» er å flytte matjorda fysisk til et annet sted og legge den utover igjen. Dette blir svært kostbart og viser at utbygger er villig til å betale store summer, presset er voldsomt. Slik flyttet jord blir ikke av samme kvalitet som den hadde der den kom fra.

9. Det finnes bare en måte å stoppe denne galskapen på:

A. Lovforbud mot omdisponering av matjord primært. Det må være dispensasjonsmulighet i nærmere angitte tilfeller.

B. Ansvar for jordvernet tas fra kommunene og sentraliseres til et landsdekkende organ som gir alle dispensasjoner. Dette vil stoppe den interkommunale konkurransen om å trekke til seg utbyggere på sentralt beliggende matjord.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke