17. sep
 
Adventskalenderens mange luker
Juleinnspurt: Har du tenkt på at kulturhuset ser ut som en adventskalender akkurat nå? Med noe som skjer bak alle vinduene?

Publisert: 09.des.2017 08:18
Oppdatert: 09.des.2017 08:22

KOMMENTAR

Det var lørdag ettermiddag for ei uke siden, og det nærmet seg julegrantenning i Hamar. Jeg skyndte meg over Stortorget. Jeg skulle på konsert i kulturhuset, og hadde det travelt for å rekke det.

På Stortorget var det foreløpig folketomt, med unntak av en kar i et telt som var satt opp til kveldens tretenning. Jeg stanset for å høre hvor stille det var, det vil si jeg hørte ingenting, før en eller annen lydmann med ett satte på en versjon av «Nordnorsk julesalme» så høyt at det fylte hele det tomme torget. I det samme begynte to ballettjenter å danse til sangen i øverste etasje på kulturhuset. Selv gjorde jeg ingenting, bare sto der og hørte og så. Og tenkte at mer spesielt enn akkurat dette kommer det ikke til å bli på denne siden av jula.

For visst er det tett mellom konsertopplevelsene de siste ukene før jul, og fortsatt er det flere konserter igjen. Men det er ikke alltid det er de største, mest ambisiøse og best besøkte oppleggene som gir den mest minneverdige opplevelsen. For min del var det å stå alene i mørket på Stortorget og høre ei julesalme bli spilt og se to dansere alene i et vindu, som ble annerledes enn alt.

Litt snålt, synes du? Ja visst, men det sier kanskje også noe om hva vi leter etter i alle disse julekonsertene. For er det ikke en form for stillhet og ro vi søker, en opplevelse av å bli fylt med noe som gir et løft bort fra hverdagsmaset, i dette tilfellet bort fra både slapseføret, glatta og førjulsstria. Og så tenkte jeg, der jeg sto i svart strikkelue og skjerf oppunder øra, at dette hadde jeg virkelig ikke sett for meg.

Etterpå måtte jeg skynde meg på krimkonserten i kulturhuset med ensemblet Traktor og forfatteren Hans Olav Lahlum. Midt på lørdag ettermiddag var det langt fra helgens publikumstreffer. Men vi 20 som var der, hadde det kjempefint. Noen egentlig julekonsert var det vel ikke, bortsett fra at datoen passet. For det var noe helt annet enn de fleste andre konserterne i desember. Det var kanskje derfor det var så fint.

Det var ute på torget etter konserten at jeg oppdaget at kulturhuset i desember ligner på en adventskalender. Da jeg sto utenfor i mørket og stirret inn, tenkte jeg at hvert vindu er som en kalenderluke, og hver med forskjellig innhold. Så på søndag har jeg tenkt å åpne luken som Solveig Slettahjell skjuler seg bak.

Hva jeg skal gjøre med luka 14. desember vet jeg ikke helt ennå, for på den står det Helseskade. Det er KlubbNor som da har sin JuleKlubb.og den blir i hvert fall ikke som andre julekonserter.

 

Men jeg synes ikke jeg har fått med meg så veldig mange julekonserter i år. Det er kanskje noe med at det er ganske få julekonserter som skiller seg fra det en har hørt så mange ganger før?

For det er mange artister som har de travleste jobbdagene sine i desember, og som har det som fast årlig aktivitet. Noen rekker til og med to kirker på samme kvelden. Og de fleste fyller arenaene sine, enten det er kirker eller kulturhus.

Også lokale utøvere – artister, kor, korps og orkestre – er med på å prege førjulstida. Blant fine innslag var konserten til Hedmarken Symfoniorkester. Men det viser seg også at kampen om publikum i konkurranse med tilreisende kommersielle artister er hard.

  

Det som nesten alle konsertene har til felles, er at de lokker med et par timers tilbakelent og stemningsfylt avslapping fra førjulsmaset og gavehandlinga og akevitten. Egentlig er det litt av et mas for å få tid til å slappe av så mye som alle konsertene innbyr til. Men det en vil, det får en til.

Og kanskje skal en slett ikke klage over at julekonsertene ligner på hverandre fra år til år. Det er kan hende nettopp noe av det som gjør dem så populære. For førjulstida består av en serie årlige gjentakelser, og julekonsertene er blant de viktigste. Det er sikkert mange som ikke synes det er blitt helt jul før Gaute Ormåsen har vært i Brumunddal kirke. Og Ole Edvard Antonsen i Vang kirke. Det er slik som bare hører til. Ingen jul uten, liksom.

Men de originale unntakene finnes. En av dem var konserten med Harlem Gospel Choir i kulturhuset tirsdag denne uka. Der var det ikke mye tilbakelent avslapping. «Halleluja for en kveld», utbrøt Hamar Arbeiderblads anmelder, og var visst fortsatt svett. «Det er ikke ofte det skjer. Men med Harlem Gospel Choir var det ingen veg utenom: hele Flagstadsalen sto og danset seg klappende gjennom en hel konsert», het det i anmeldelsen. Og den som hadde kommet for å kjenne på stillheten, hadde valgt feil konsert. «Det ble en hyllest til livet, til friheten og ikke minst til glade, groovy rytmer.»

Så om en skal kåre årets mest originale julekonsert, som i tillegg trekker et stort publikum, må det sannsynligvis bli denne. Så har da også kulturhuset i Hamar hatt en ganske original skikkelig førjulsatsing i år, med en fin kombinasjon av konserter, forestillinger og myldreopplegg for hele familien. Noe kjent, noe nytt, skjult bak hvert sitt vindu i adventskalenderen. 

Etter at jeg for ei uke siden hadde stått alene ute på Stortorget en stund og hørt på «Nordnorsk julesalme», og etter å ha hørt på Traktor i kulturhuset, gikk jeg forresten hjem og hørte på den samme nordnorske julesalma på YouTube. Jeg valgte en versjon med Sissel Morken Gullord fra Biri, som også er hornist i Traktor. Og den er kjempefin. Kanskje kan det være grunnlag for en hel konsert neste år? Det vil i så fall kunne være noe nesten helt nytt. 

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke