16. sep
Adventstid.Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
 
Adventstid i Dømmeland
Advent: Snart er det jul, også for dem som dømme kan. Det er de som hører hjemme i Dømmeland.

Publisert: 11.des.2017 14:34
Oppdatert: 11.des.2017 14:36

Jeg gikk meg over sjø og land, der møtte jeg en gammel mann. Men han spurte meg ikke hvor jeg hørte hjemme. Derimot påsto han at han visste det. Jeg hadde gått veldig langt, trasket og slitt oppover berg, nedover dype daler, vandret over flate jorder og ryddet plass i skogen.

Så spurte jeg ham hvor han hørte hjemme.

- Jeg hører hjemme i Dømmeland, svarte han kort.

Han påsto at han var fullt klar over hvor jeg kom fra, men det var jo løgn, for hvordan i all verden kunne han vite det. Det at han kjente mitt opphav, det var nok riktig, men han kunne helt umulig vite hvor jeg hørte hjemme og hvor jeg hadde vært.

Selv var han nok hensatt til det store riket Dømmeland. Det var landet for alle dommerne, for alle de som dømme kan, de hører hjemme i Dømmeland. Han hadde utpekt seg selv til dommer over andre. Men så hadde det seg slik at han selv var dømt til å sitte bak gitter og sprinkler som var spikret av tre. Han var også delvis skjult bak skjermbrett.

Likevel klarte han svært ofte å klatre opp på en eldre vallak for å sette seg til doms over andre individer. Han dømte de fleste nord og ned. Han hadde aldri gitt seg selv noen dom, men andre hadde fått sitt pass påskrevet. Han trakk konklusjoner og skaltet og valtet med andres omdømme. Han plantet også falske rykter på sine høye trone, på sin høye hest.

I sterke ordelag, med sin nedsettende tankegang, der utførte han domsavsigelser og dommedagsprofetier.

Ja, han var dommer over ulykkelige og tragedierammede, over rike og vellykkede og over de som løftet seg opp og gjorde karriere. Ja, i sin egen bitterhet og utilstrekkelighet satt han på sitt selvlagde podium og skuet over menneskeheten.

På den endelige dommens dag vil vi alle dømmes på nytt, også han vil få sin grusomme dom. I rettferdighetens navn skal han møte det uunngåelige. Han skal henvises, eller rettere sagt forvises til et sted der han virkelig hører hjemme.

Det er kaldt om dagen, så nå sitter han inne. Men til tross for at er buret inne, fortsetter han å dømme.

Den endelige dommen er rett rundt hjørnet. Hans ettermæle er uten nåde og tiden er snart inne.

Adventstiden er også inne. Vi venter. Snart skal julehøytiden ringes inn. Dommeren skal også få meske seg i feit ribbe og surkål, i deilig julemat, i medisterkaker og pølser. Han skal knaske nøtter og pepperkaker, spise druer og rosiner. En og annen mandarin skal han også få, aller nådigst. Det skal til og med bli gitt tillatelse til at han, en hel ettermiddag skal få velte seg i flesk og velling.

Dommeren vil ikke gjøre dette i Jesu navn, selv om feiringen av Jesu fødsel er grunnlaget for tiden vi er på vei inn i.

For to tusen og sytten år siden ble Jesus født, i en stall. I en liten krybbe ble han lagt. Nå skal han visstnok sitte ved den Allmektiges høyre hånd, for derfra å komme igjen for å dømme levende og døde. Det er helt uvisst når han vil komme tilbake. Men en dag skal han vel dukke opp. Det skal bli spennende å se hvordan han vil bli mottatt.

Mange tror de vil få et evig liv. De har handlet seg blakke på Black Friday eller reist på den ene harryturen etter den andre til blant annet Charlottenberg. Via Monte Bello Camping har de fartet, for å fylle opp fryseboksene sine, før de skal videre i livet, tror de trallalla.

Julen ringes snart inn. Fjompenisser, fjøsnisser og julenisser skal besøke oss, hånd i hånd skal de gå. En Herrens hærskare skal juble for oss og vi skal åpne pakker og synge sammen med barn og barnebarn. Noen venter tålmodig på at Jesus skal komme tilbake. Det er jammen snart på tide at han gjør det.

Lysene skal vekke oss. Herren skal også være vår hyrde og vise oss veien. Herren skal også være deg nådig. Han skal også være dommeren nådig, for snart skal også han få sin dom. Det er det helt umulig å unngå.

Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden.

Det skal kime i klokker. Vi skal sone og sovne, etter all sannsynlighet i all evighet.

Amen.

For hele verden er så stor, så stor, mye større enn vi tror ...

Vår lille jordklode er veldig stor den også, men rundt denne kloden, som likevel er ganske så liten, i et enormt univers, der driver evigheten omkring.

Noen vil vel havne i den sorte gryte. Etter all sannsynlighet ender dommeren der, for alltid. Vi får vente og se.

Men først skal vi vel gå rundt om en enerbærbusk.

Det skal lyse i stille grender.

På låven sitter nissen med sin julegrøt, så god og søt, så god og søt.

Tro det, eller ei.

En gledelig jul, til alle og enhver.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke