Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
Død: Unge Høyre har gjort debatten om aktiv dødshjelp aktuell igjen.
 
Aktiv dødshjelp - hva en faktisk diskuterer
Temaet aktiv dødshjelp ble aktualisert i juni da Unge Høyre gikk inn for å legalisere det. I en slik diskusjon er det nødvendig å være bevisst hva en faktisk diskuterer.

Publisert: 26.aug.2018 11:48
Oppdatert: 26.aug.2018 11:56

Samlebetegnelsen «aktiv dødshjelp» omfatter to forhold: det ene er at legen setter en sprøyte for å avslutte noens liv (eutanasi, barmhjertighetsdrap). Det andre er at en lege gir en pasient medikamenter som pasienten selv tar (legeassistert selvmord). Begge disse forholdene er forbudt i Norge. Det som er tillatt i Norge er behandlingsbegrensning: å avslutte eller ikke starte livsforleng-ende behandling. Dette kan skje når sykdommen er uhelbredelig og behandlingen gjør mer skade enn gavn ved å forlenge en naturlig dødsprosess.

Det er gjerne to hovedargumenter som brukes for aktiv dødshjelp. Det ene er å få slippe ulidelige smerter på dødsleiet. Det andre er at en bør få «eie sitt eget liv» og selv bestemme når en skal forlate det.

Når det gjelder å slippe ulidelige smerter, tror jeg vi alle deler det ønsket. Og noen har opplevd pårørendes vonde dødsleier. Men langt flere enn nødvendig frykter dette. Smertelindringen gjør stadig store framskritt, og helsevesenet får hele tiden nye muligheter til hjelp. Stadig færre behøver å frykte smerter ved livets slutt.

At smertene i større grad nå kan lindres, tyder utviklingen på der hvor aktiv dødshjelp har vært tillatt i noen år. I staten Oregon viser den årlige undersøkelsen at av de som fikk innvilget aktiv dødshjelp, var det under en tredjedel som oppga «utilstrekkelig smertelindring eller bekymring for det» som søkegrunn. Langt flere oppga «tap av evne til å utføre aktiviteter som gir glede», og «tap av autonomi». Det som startet for å befri gamle, døende mennesker for lidelse, fanger etter hvert opp mange andre situasjoner.

Den samme utviklingen ser vi i Nederland som legaliserte aktiv dødshjelp i 2001 og aksepterte det i tiår før det. Der er kriteriet for innvilgelse «uutholdelig lidelse uten utsikt til bedring» - ikke særlig presist eller avgrenset. Etter hvert omfatter det kroniske, stabile tilstander, ofre for trafikkulykker, psykiske lidelser, og pasienter med demens. Nyfødte med alvorlige skader og sykdommer kan også tas livet av gjennom den såkalte Groeningen-protokollen. Og det diskuteres om generell livstrøtthet ved høy alder også bør tas med.

Når det gjelder det andre argumentet, å eie sitt eget liv og «å velge selv», viser det seg å være misvisende. For praktisk talt ingen krever at det skal være fritt fram for å få en sprøyte eller få overlevert dødelige medisiner når en måtte ønske det. Alle mener det må være kriterier knyttet til en slik samfunnspraksis. Dermed må noen andre likevel vurdere og avgjøre.

Den utfordringen vi står igjen med, er hvilke liv er verd å leve? Og diskusjonen må handle om hvilke liv som er «gode nok» - og hvem som skal vurdere det. Hvordan vil den gamle, pleietrengende oppleve det når en ikke lenger er til nytte – men tvert om til bry? Hvordan vil den handikappede kjenne det – med store oppslag om hvor dyrt det er med stell og tilrettelegging? Og er ikke psykiske lidelser like vonde som fysiske?

Hvor «selvbestemt» velger vi når vi minnes på at vi er til bry, vi koster samfunnet store summer og er plagsomme for omgivelsene? Og det er en helt «grei» løsning at vi kan dø?

Ved å legalisere aktiv dødshjelp undergraver vi menneskeverdet ved å fokusere på hvilke liv som er verdt å leve og hvilke lidelser som kvalifiserer til død. I stedet bør vi satse på god ivaretakelse av alle innbyggere – og best for dem som trenger det mest.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke