Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Høgskolen i Hedmark: I dag en av ni statslige høgskoler i Norge.FOTO: Trond Lillebo
 
Alene eller sammen
Høgskolen: 18 statlige høgskoler er på kort tid blitt til halvparten. Høgskolen i Hedmark kan ikke være upåvirket av dette.

0
Publisert: 07.mar.2016 04:00
Oppdatert: 07.mar.2016 06:54

Det har vært mange samtaler mellom Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer det siste halve året. Utgangspunktet for våre samtaler har vært de store strukturelle endringene i universitets- og høgskolesektoren og kvalitetskravene som stilles til institusjonene. Dette er endringer som i stor grad påvirker oss.

Når vi ser hvordan sektoren for øvrig utvikler seg tvinger det fram en fortløpende vurdering av egen posisjon. En rekke fusjoner er gjennomført og flere er på vei. I 2015 var det 18 statlige høgskoler i Norge, nå er det ni igjen. Hvis fusjonsplanene på Vestlandet gjennomføres, vil det bli sju statlige høgskoler i Norge.

Hvilke realistiske alternativer har vi? Ett alternativ er å fortsette alene. Vi har fått bekreftet fra Kunnskapsdepartementet (KD) at de vurderer oss som sterke nok faglig til å kunne fortsette som selvstendig høgskole. En utfordring ved å fortsette alene er at vi blir en liten høgskole. Volum har betydning i vår sektor. Sterke faglige muskler til for eksempel å hente inn eksterne forskningsmidler avhenger av et visst volum på faglige miljøer.

Vi skal konkurrere med institusjoner som både faktisk og relativt er mye større. Større og sterkere fagmiljøer har bedre sjanse til å nå opp i konkurransen om både stipendiater, midler fra Norges Forskningsråd (NFR) og EU-søknader. Til tross for at vi har fire sterke og veldrevne avdelinger, med god rekruttering av studenter, blir vi altså små i et framtidig landskap.

En annen utfordring med å fortsette alene er at det betyr at vi må gi opp ambisjonen om å bli universitet. Vi har to sterke faglige spisser i de to PhD-områdene vi allerede har, men det kreves to til. Det er ikke mulig for oss å klare kostnadene ved å bygge opp og drifte enda to doktorgradsområder med tilstrekkelig antall stipendiatstillinger. Det er signaler om at et regjeringsskifte kan bety at alle får mulighet til å kalle seg universitet. Benevnelsen på vår institusjon er en ting. Det å ha et visst antall faglige spisser som hevder seg nasjonalt og internasjonalt, vil uansett bli viktig. Og da trenger vi flere spissede forskningsområder som tilbyr PhD-utdanninger.

Det å fortsette alene vil derfor antakelig medføre betydelige utfordringer for oss. Men hva er de andre alternativene? Etter at KD har avvist den såkalte alliansemodellen, er det kun fusjon igjen; altså å slå oss sammen med en annen institusjon. Hvis vi skal gå til det drastiske skritt å fusjonere med noen må vi være sikre på at det fører oss nærmere ambisjonen om å bli universitet. Samtidig må vi gis rom til å fortsette vår faglige utvikling som til syvende og sist blant annet sikrer at arbeids- og samfunnslivet i vår region fortsatt får tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Det er i dette regionale perspektivet Høgskolen i Lillehammer fremstår som en interessant partner.

Hvis vi sammen kan utvikle oss til å bli universitet – der vi fortsetter å bygge oss opp med faglig kvalitet, kompetanse og styrkede fagmiljøer – har det en betydelig tilleggsverdi for regionen enn om én eller begge høgskoler blir filialer av institusjoner andre steder i landet. Det er dessuten slik at flere av de institusjonene som andre har pekt på som aktuelle fusjonspartnere, ikke vil fusjonere, verken med oss eller andre – og av helt ulike årsaker.

Vi ønsker å bestille en utredning som skal konkretisere hvilke muligheter en eventuell fusjon mellom oss kan gi for faglig utvikling og styrking av regionen, hvor dagens campusstruktur legges som en forutsetning. Det å bestille en slik rapport betyr ikke at vi er på full fart inn i en fusjon, som mediene i sin iver fremstiller det som. Rapporten blir en del av grunnlaget for å vurdere om vi skal gå videre inn i en prosess med sikte på fusjon.

Akkurat nå arbeider vi med en plan for videre prosess. Vi bestiller en rapport, og planen er å behandle den i høgskolestyret før sommeren. Da får vi se hva styret ønsker videre, og innenfor hvilken tidsramme. Alle ansatte vil etter hvert også inviteres inn i grupper for å se på mulige faglige gevinster i en eventuell fusjon.

I mens skal vi forsøke å holde ansatte og omverdenen godt oppdatert om hva som diskuteres. Struktursaken vil være tema på alle møtearenaer framover, og det skal legges vekt på god informasjon om prosessen. Det er et positivt engasjement hos mange ansatte, både hos oss og på Lillehammer. Nå skal vi se nærmere mulighetene for videre utvikling ved å utrede og diskutere utdannings- og forskningsområdene i de to høgskolene i sammenheng. Kanskje kan vi få 1+1 til å bli mer enn 2? Det er den muligheten som skal drive prosessen videre.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke