15. sep
 
Alle elsker et lik i hagen
Feires: Knut Faldbakken hadde en lang internasjonal forfatterkarriere bak seg, da han begynte å befolke Hamar med drapsmenn.

0
Publisert: 10.sep.2016 04:00
Oppdatert: 10.sep.2016 09:23

Torsdag kveld ble Knut Faldbakken feiret med fullt hus på Gravdahl i forbindelse med sin 75-årsdag. Feiringen sa mye om Faldbakkens posisjon i Hamar. Få har som ham avdekket mer uhumskheter under den pene småbyoverflaten enn ham. Likevel er alle like glad i ham.

På Gravdahl kom han inn på at det var først som krimforfatter at han ble populær for alvor i Hamar og på Hedmarken. Den første krimmen var «Alle elsker en hodeløs kvinne» i 2002. Da var han 60, og lurte på om han skulle fortsette som før. Eller starte med noe helt annet.

Med hans andre krim «Turneren» tok det av for alvor. For da var det utenfor vår egen stuedør det skjedde.

«I starten lurte jeg nok litt på hva folk skulle si når jeg begynte å dumpe ille tilredte lik i hagene deres,» sa han på Gravdahl.

Men han oppdaget temmelig snart at hamarfolk rett og slett elsker et lik i hagen, under forutsetning av at det er diktet dit av Knut Faldbakken.

For det er blitt om ikke status, så i hvert fall skikkelig gjevt å få en faldbakkensk krimhandling lagt til gata si i Hamar. Og på sin veg mellom fiskehandleren og matbutikken på CC, har Faldbakken møtt ganske mange som lurer på om det ikke snart skal skje noe i deres strøk også.

I utgangspunktet var Knut Faldbakken en krass kritiker av norsk besteborgerlighet i sin alminnelighet, og spesielt av søvnig småbyliv. Og mange lurte på hva som egentlig skjedde da Knut Faldbakken for 15 år siden gikk over til å skrive krim, som han på forhånd hadde vært sterkt kritisk til.

Det som ikke så mange oppdaget, var at det var ganske nært slektskap mellom romanforfatteren Knut Faldbakken og den nye krimforfatteren. For som romanforfatter hadde han alltid jobbet med å «ta ut hverdagsdramatikken», som han sier. Prosjektet hans var helt fra starten å avdekke gørra som skjules under den pene besteborgerligheten.

Og som krimforfatter oppdaget han at han kunne rendyrke dramatikken og fokusere i enda sterkere grad på spenningene som ulmer under overflaten og truer med å bryte gjennom hinnen av hverdagslig orden, som han formulerte det på Gravdahl.

Samtidig som han ble stadig bedre til å sjonglere med krimformen, begynte han å frigjøre seg fra den. Dermed begynte Faldbakken å utvikle sin egen form for krim. Selv har han kalt formen sin for «slow crime». For de senere romanene har hatt stadig mindre vekt på action og desto større økt vekt på forholdet mellom hovedpersonene.

Om en drøy måned ventes hans krim nummer ti, og Faldbakken har allerede varslet at det kommer til å skje et drap. Men hvor kommer det til å skje? Og i hvilken hage skal liket ende?

Om sin nye roman har Faldbakken sagt ifra at det skal handle om et russekull som i 1985 gikk ut av ei skole som ligner Katta. Det er slik en kanskje ikke bør si i Hamar. For resultatet er at nå går sikkert halve kullet og venter på å ende i litteraturen, og gudene må vite hva de skal bli mistenkt for. Og Faldbakken må forberede seg på å bli rundspørret neste gang han står i fiskebutikken og lurer på om han skal ha breiflabb eller steinbit.

For slik er det å være ikke bare profet i egen by, men attpåtil kjent for å være særdeles omgjengelig. Da Hamar Arbeiderblad tidligere denne uka ba kjentfolk karakterisere Faldbakken, framhevet alle omgjengeligheten hans.

Og det er langt fra noe nytt. Da 70-årsdagen hans ble feiret i 2011, også den gangen på Gravdahl, var forlagsdirektør Einar Ibenholt i Gyldendal til stede og utropte Faldbakken til «en litterær institusjon som fortjener vår alles respekt», og i tillegg «et sjeldent varmt og sjenerøst menneske». «At han har vært en av Norges fremste forfattere i snart 40 år, er jo stort i seg selv, men det å være et godt menneske i tillegg, det er en bragd,» påpekte Ibenholt.

Som belønning fikk han i 2012 Brages hederspris for hele sitt forfatterskap. Det kan ikke være mange litterære prisutdelinger her i landet som er blitt oppfattet som mer velfortjent enn akkurat den. For noe av det merkeligste ved Knut Faldbakkens forfatterskap, er den nærmest totale forbigåelsen ved alle større litterære pristildelinger. Da han fikk Brages hederspris, var det gått 43 år siden sist han fikk en nasjonal pris.

For det å være en av landets mest solgte, mest leste og mest oversatte forfattere, betyr ikke nødvendigvis at du dynges ned av priser. Tvert imot; i den litterære verden er det ikke alltid populært å være populær.

Ikke engang Hamarprisen fikk han før i 2006. Han var ikke foreslått da heller, men et skarpsynt formannskapsmedlem oppdaget at han ikke sto på lista over de 23 tidligere vinnerne.

«Jeg føler jeg har blitt verdsatt hjemme under hele forfatterskapet», kommenterte han selv da han fikk Hamarprisen. «Jeg har vært en ganske omdiskutert og kontroversiell forfatter, men har alltid fått støtte lokalt. Jeg har følt at folk har vært litt stolte.»

«Det sier noe om både bøkenes kvaliteter og hedmarkingens romslighet,» het det i en kommentar i HA ved samme anledning. «For gudene skal vite at Faldbakken ikke alltid har vært like grei med sitt folk. Som ingen andre har han brettet ut de gjemte uhumskhetene i hedmarkingens sjel. Han har gjort både Hamar og Stange til steder der folk driver og har hverandre i hjel. Og gang på gang har han vist at bak Hamars besteborgerlige fasade, har det skjedd gølleie ting som får dødbringende konsekvenser. Ifølge alle Knut Faldbakkens bøker med stoff fra Hamar og Hedmarken, lever vi i en pøl av fortielser og fortvilelser som når som helst fører til utbrudd.»

Det har vi tydeligvis sans for.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke