hacklink
18. sep
Flom: I byer og tettsteder blir det stadig færre grønne overflater hvor vannet kan trenge ned i bakken. Her fra flommen i mai, der Svartelva gikk over sine bredder. FOTO: TROND LILLEBO
 
Alle må tåle mer vann fra oven
Myndigheter, forsikringsselskaper og huseiere må bidra til å forebygge skader fra ekstremnedbør.

Publisert: 03.okt.2016 09:23
Oppdatert: 03.okt.2016 10:47

Mange huseiere rundt om i Norge har allerede smertelig erfart at det har kommet så voldsomme regnskyll at avløpsledningene ikke var store nok til å føre alt vannet fra takrenner og drenssystemet raskt nok videre.

SE VIDEO: Enorme vannmasser i Svartelva

Vi bygger nye hus og garasjer i eplehagene og dekker gårdsplassene med belegningsstein og asfalt. I byer og tettsteder blir det stadig færre grønne overflater hvor vannet kan trenge ned i bakken eller på andre måter bremses på veg mot en elv, bekk eller sjø.

Som følge av klimaendringer og fortetting har kommunene fått en stor og kostbar ny oppgave når de skal planlegge for at vannet fra fremtidens regnskyll skal kunne renne trygt og kontrollert forbi husene.

SE FLOMMEN I GÅSBUVEGEN

Å få vannet opp av avløpsledningene og tilrettelegge for at det kan renne av på overflaten vil ta tid og koste penger. Under de største regnskyllene blir det mye vann som skal renne på overflaten, slik det gjør i Sør-Europa og andre steder hvor de er vant med plutselige og voldsomme regnskyll.

Klimaendringene gir mer ekstreme nedbørepisoder og mer overvann i tettbygde strøk. Dette må kommunene planlegge for, samtidig som ledningsnettet må bygges om raskere enn det som har vært tilfellet til nå.

Men kommunenes innsats vil aldri alene være tilstrekkelig til å møte utfordringene. Hvis kommunene skal bygge større avløpsledninger for å lede vannet under bakken, vil det bety en ekstremt dyr løsning for huseierne, som må finansiere en slik utbygging gjennom økte vann- og avløpsgebyrer.

Derfor er det helt nødvendig at huseierne selv også bidrar. De fleste huseiere leder fortsatt takvannet sitt ned i stikkledninger og videre ut i kommunale avløpsledninger.

Huseierne eier selv stikkledningene, mens hovedledningene eies av kommunen. Stikkledninger er langt tynnere og ofte i dårligere stand enn de kommunale avløpsledningene.

Når ledningene fylles med vann fra taknedløp og drenering under kraftige regnskyll, risikerer huseierne at vannet presses tilbake og ut på gårdsplassen og inn gjennom husveggen.

De som har felles ledning for regnvann og avløpsvann fra huset, kan også få takvannet sammen med avløpsvann opp av toalettene.

Vi trenger en felles dugnad hvor både statlige myndigheter, kommuner, huseiere og forsikringsselskap må bidra til å forebygge fremtidige vannskader.

Staten må bidra med et mer klimatilpasset regelverk, der bl.a. ansvar for og finansiering av overvannstiltak er avklart. Kommunene må sørge for å forebygge skader gjennom arbeidet med arealplaner og byggesaker, og de må øke fornyelsestakten for ledningsnettet for avløpsvann og overvann.

Mens forsikringsselskapene på sin side må stille krav til at huseierne forebygger vannskader før de forsikrer eiendommene.

Og huseierne må passe på at vannet renner bort fra husveggen og for øvrig tilpasse eiendommen til å kunne ta hånd om vannet der dette er mulig.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke