15. sep
Eldre: God eller dårlig helse som eldre er et resultat av flere ulike forhold gjennom livet.
 
«Alle vil leve lenge, ingen vil bli gamle»
Eldrepolitikk: Helsen formers gjennom et langt liv, og flere forhold bidrar til god eller dårlig helse.

Publisert: 18.jun.2018 12:55
Oppdatert: 19.jun.2018 09:36

Overskriften er en uttalelse av Cicero. Han var en romersk politiker, taler, jurist og skribent som levde for over to tusen år siden.

Overskriften er også tittelen på en bok som kom ut i år, av forfatter og forsker Runar Bakken. Den har jeg ikke lest, men jeg har lest en meget leseverdig kronikk av Bakken som handler om hvorfor noen blir gamle og holder seg friske og får en god alderdom, mens andre dør tidlig. Kronikken har tittelen «Alderdommens vinnere». Den sto i Klassekampen 22. mai 2018. Det etterfølgende bygger hovedsakelig på Bakkens kronikk.

Et viktig poeng i kronikken er at ifølge helsepersonell og forskere er det fire forhold som er viktig folkehelsen: At man 1) mosjonerer, 2) spiser sunt, 3) drikker mindre, 4) slutter å røyke. Dette gjelder ikke minst for gamle mennesker. Helsepersonell mener altså at det er opp til hver enkelt av oss om vi vil få en trygg og god alderdom. Det mener myndighetene også.

Det viktigste budskapet fra Bakken er at mosjon, kosthold, drikking og røyking utvilsomt har betydning for helsen, men den dominerende helsefaktoren er klassebakgrunn. Det er dokumentert at det er sammenheng mellom sosiale klasser og helse. Forsking viser at folk på Oslo vestkant i gjennomsnitt lever 10 år lenger enn dem på østkanten. Det skyldes delvis at folk på vestkanten følger helserådene om å mosjonere, spise sunt, drikke mindre og slutte å røyke.

Men det er bare noe av forklaringen. Ifølge Bakken er det langvarige belastninger knyttet til utdanning, arbeid, lønn, arbeidsforhold, boforhold, krav til ytelser i jobben, muligheter til å ha kontroll på egen arbeidssituasjon, ulykkesrisiko på arbeidsplassen, jobbtrygghet og midlertidig ansettelse som helt avgjørende. Konklusjonen er altså at helsen formes gjennom et langt liv, og av noe mer enn bare av røyking, drikking, mosjon og kosthold.

Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser at helseforskjellene i Norge har økt betydelig etter 2010. I Akershus lever de lengst, i Finnmark kortest – i gjennomsnitt. Men helsemyndighetene synes likevel å tro på det klasseløse og individorienterte helsekonseptet, og mener at helseansvaret ligger i den enkeltes hender. Dermed fortsetter helseforskjellene å øke i stedet for at man gjør noe for å redusere dem.

Tidligere i år ble partene i arbeidslivet enige om ny pensjonsordning i offentlig sektor. Myndighetene vil nå levealderjustere pensjonen og spre den tynnere ut over leveårene. Prinsippet er at opptjent pensjon skal fordeles over statistisk beregnet antall restleveår på pensjoneringstidspunktet.

Det betyr at den gruppen som har tjent lite hele livet, får sin pensjon spredt ut over flere år enn de kommer til å leve. Mens den gruppen som har tjent godt hele livet, kommer til å leve lenger enn gjennomsnittet for sitt årskull, og kommer til å få en større del av pensjonspotten.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke