Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
Kultur: Marokko, en annen kultur.
Foto: Fabrizio Bensch, Reuters
 
Andre kulturer, har vi noe å lære som gjør oss bedre?
Ja, helt sikkert.

Publisert: 23.jun.2016 04:00
Oppdatert: 23.jun.2016 10:12

Det har i de siste årene kommet så mange bekymringsmeldinger om hvilken fare det er for vår enestående kultur, med den innvandringen vi opplever. Jeg har aldri forstått grunnlaget for den frykten mange gir uttrykk for. Det må bero på mangel av kunnskap og frykt for det ukjente.

Jeg har lyst til å fortelle to opplevelser som jeg har hatt de siste ukene. Mandag 23. mai hadde jeg time på Elverum Sykehus. På venterommet på øyeavdelingen var det nesten helt fullt. Jeg sto et øyeblikk og speidet etter en sitteplass for å vente på å bli oppropt.

En mann i 60 årene reiste seg fra sin stol og tilbød meg plassen. Det overasket meg med det samme, ser jeg så gammel og skrøpelig ut?

Jeg sa ja takk og satte meg ned og han tok en ledig plass. Jeg spurte: «Ser jeg så gammel ut»? ----«Du er vel ikke norsk»? «Nei», svarte han, «jeg kommer fra Marokko og det er helt naturlig for oss å være hjelpsomme».

Han antok at jeg var svaksynt, forsto jeg, og vi fikk en kort men hyggelig samtale før han skulle inn til legen med sitt barnebarn.

Nå sist søndag tok vi med oss en ung dame på 96 år og kjørte ut til Malungen for å se på de nye hyttene og ta en kopp kaffe.

Det var helt stille der ute, men døren til hovedbygningen sto oppe. Jeg gikk inn og sa hallo. En dame kom i møte med meg og jeg spurte om det var mulig å få kjøpe kaffe.

Dessverre snakket hun bare kinesisk, men hun vinket oss inn. Så kom «sjefen», en yngre dame som snakket litt engelsk, kanskje bedre enn meg.

Jo det var greit, det skulle de ordne.

Vi slo oss ned ved nærmeste bord og vi fikk kaffe og snitter. Kanskje de var fra gårsdagen hvor det hadde vært «storfint» besøk fra kommunen og leverandører?

Mens vi drakk kaffe og spiste snitter, merket vi at det ble dekket på i rommet innenfor. Arbeiderne skulle ha lunsj. Vi hadde tatt bordet deres.

Det ble litt pinlig for oss og vi ville gjerne betale. Men nei, det kostet ingen ting, det var bare hyggelig å få snakke med vanlige nordmenn.

De hadde ikke kommet i gang med noen offentlig servering og det var uvisst når.

Da vi kjørte hjem, var vi skjønt enige om at det hadde vært en hyggelig opplevelse og lærerikt. Hyttene blir praktfulle, og jeg tror Stange kommune har «skutt gullfuglen», mange leverandører vil få nye muligheter, og mange fastboende vil kunne se en oppblomstring av Malungen.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke