hacklink
17. sep
 
Angående kristen tro og øyenvitner

Publisert: 27.sep.2018 10:47
Oppdatert: 27.sep.2018 11:01

I HA 19/9-18 tror Theodor Abrahamsen mer på Lukas og Johannes enn på Helge Hognestad ser det ut som for å si det noe forenklet. Hognestad er forsker, og som forsker vet han at alt som er skrevet i bibelen kan en ikke helt stole på. Noe er riktig, noe er sannsynlig, noe er kvalifisert gjetninger, og noe må en tro er oppdiktet. Er det ikke slik forskere og historikere resonerer?

I de siste 25 årene har en fått mye skriv om «Den historisk Jesus». Den siste boka jeg har lest om dette emnet er Bjarne Ravnå sin bok som kom i 2017. Boka heter «Jesus fra Nasaret, mislykket profet eller Guds sønn?»

Ravnå er historiker og prøver å legge historiske mål på det som er skrevet i bibelen, prøver å nå helt inn til kildene. Han skriver at for den tiden og det område Jesus levde i, er det så lite vi kan vite sikkert. Det vil alltid være elementer av oppdiktet virkelighet i det bilde vi lager av Jesus og omgivelsene hans.

Nå er forskerne blitt enige om noe, at jødisk religion på Jesu tid var preget av et nært og inderlig forhold til Gud, og at kjærlighet og omsorg var sentrale verdier. Ravnå sier at skal en finne ut noe om den historiske Jesus, må man begynne med å få oversikt over hvilke kilder som finnes, og hva disse kildene kan brukes til, og hvordan tolke dem.

Når det gjelder historie, kan en aldri være skråsikker, ingen har fasiten på hvordan det egentlig var. Som kilder har en først og fremst de fire evangeliene som er tatt med i bibelen og bakgrunnen for det de skrev. Disse evangeliene er skrevet flere tiår etter hendelsene de skildrer- vi vet ikke nøyaktig hvem forfatteren var eller hvorfor de skrev tekstene sine, vi vet ikke nøyaktig hva de bygger på. Det gjør evangeliene til vanskelige kilder, hvordan man uansett snur og vender på det.

Ravnå nevner apostelen Paulus fra Tarsus som en betydelig kilde. Han kjente hovedtrekkene ved livet Jesus hadde levd, og disse hovedtrekkene stemmer over ens med det bilde evangeliene gir, skriver Ravnå. Boka er på 307 sider. Ravnå er fortsatt ateist etter at han skrev denne boka.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke