16. sep
MEDIER: NRK er blitt en ideologisk kampplass.FOTO: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix
 
Angrepet på NRK er ideologisk
Mediepolitikk: Mediene er blitt en ideologisk kampplass mellom de som mener markedet kan styre alt, og de som forsvarer statlige allmennkringkastere.

0
Publisert: 26.mai.2015 04:00
Oppdatert: 27.mai.2015 11:30

Hvor mye skal en husholdning betale for full tilgang til tre TV kanaler som formidler barne-TV, internasjonale sportsarrangement og kultur, tilbyr 17 radiokanaler samt døgnkontinuerlig nyhetsoppfølging på nettavis på alle tilgjengelige plattformer? I dag koster dette norske husholdninger sju kroner og femtifem øre dagen.

Når regjeringen i juni fremmer sin stortingsmelding om NRK, er dette fakta som må tas med i debatten. Denne debatten har de siste par årene vært drevet fram av norskbaserte, kommersielle medieaktører. De har bevisst arbeidet for å styrke sin posisjon på bekostning av NRK. Norske medier har formidlet utspillene som om de er særnorske. Men de er ikke det.

Bak utspillene også mot NRK står det en samkjørt, europeisk kampanje der retorikken er presis den samme både i Finland, Tyskland, Danmark, Hellas og Nederland. Men det passer ikke medieselskapene å fortelle dette. Danmark Radios nyhetsdirektør Ulrik Haagerup stempler derfor kampanjen som falsk.

Også i Norge er kampanjen ideologisk og basert på liberalistisk markedspolitikk der NRKs rolle skal reduseres til fordel for private selskap og internasjonale investorer. De for lengst inne som eiere av norske mediebedrifter. Mediene er dermed blitt en ideologisk kampplass mellom konservative markedsliberalister som mener at markedet kan styre alt, og de som forsvarer de statlige allmennkringkasterne. Ingen av dem har som mål at de skal skape overskudd. De skal være et felles gode med et bredt og allsidig programtilbud. Men Høyre/Frp-regjeringen har som mål ifølge Aftenposten 8. april i år, å begrense NRKs mulighet «til å svekke frie institusjoners aktivitetsgrunnlag».

Nyhetsdirektøren i Danmarks Radio, Ulrik Haagerup, kjenner godt til hvordan kommersielle medieselskap påvirker regjeringene over hele Europa. I Danmark som i Norge, er argumentene mot Danmarks Radio (DR) og NRK disse:

1. Danmarks Radio er for store, NRK er for store.

2. Danmarks Radio og NRK kan ikke fortsette å vokse på nettet

Sjefredaktør Torry Pedersen i Schibsted-eide VG krever at NRK ikke skal tilby nettjenester. De skal være tumleplass og inntektskilde for private medieselskap. Samtidig viser en rapport fra Norges handelshøyskole i Bergen i mars i år at «Det er liten grunn til å tro at nrk.no sin tilstedeværelse i markedet legger vesentlige begrensninger på andre nasjonale nettavisers mulighet for å ta betalt fra brukere på nettet». Denne rapporten er utarbeidet ved Norges Handelshøyskole av blant andre seks norske professorer. Men rapportens konklusjoner passer ikke inn i Høyres politikk, og Høyres mediepolitiske talsmann Kårstein Eidem Løvaas presterer å avfeie den som tøv.

Derfor er det interessant som Haagerup påpeker, at etter hvert som høyrefløypartiene rundt i Europa kommer i regjering bruker de nå sin posisjon til å svekke dem som har kritisert deres politikk. Og ifølge Haagerup «har journalistikkens ensidige fokus på «hypotesejournalistik», hvor det har været kotyme å se verden med et øje og så søge kilder og data som bekræfter hypotesten, ikke medført, at megen journalistik bliver enøjet og giver et falsk billde af verden, men det giver også kritikere af public service en anledning til at angribe selve institutionen – og nogle steder direkte indskrænkninger eller sotre nedskæringer af allmennkringkasterne».

Haagerup er ikke i tvil om at det fra allmennkringkasternes side har vært lagt for liten vekt på å fortelle hva slags tilbud lisensbetalerne faktisk får. USA er framfor alt markedets land. De har ingen statlig allmennkringkaster. Haagerup kommenterer utviklingen slik overfor undertegnede: «Det har ikke medført, at de amerikanske dagblade arr nemmere ved at sælge deres printaviser eller få betaling for deres digitale udgivelser. Derfor er dagbladenes påstand forkert, når de hævder, at det vil hjælpe de kommercielle forretninger, hvis public service-instistutionerne ikke må være til stede på nettet.»

Haagerup påpeker videre: «Desuden har medieudviklingen i USA resultert i elendige TV-stasjoner og amerikansk lokal-TV som baserer seg på fire «stoppunkt» for å fange publikums oppmerksomhet:

- Vær

- Trafikk

- Krim

- Skandaler»

Resultatet er ensretting og hva Haagerup omtaler som uvitenhet. For hvem kan utvide sine kunnskaper på basis av vær- og trafikkmeldinger? Er vi tjent med en slik innsnevring fordi Høyre og Frp er i posisjon og vil svekke NRK på vegne av «frie institusjoners aktivitetsgrunnlag»?

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke