17. sep
Ankerskogen: Området er mer blitt en idrettspark. Per E.M. Bjerke velger å se på det som en positiv utvikling.Foto: Trude Ånnevik
 
Ankerskogen - til idrettspark, vandalisme eller utvikling?
Ankerskogen: Tidligere en fredelig plett, nå full av aktivitet. Per E. M. Bjerke reflekterer her over de endringene som har skjedd.

Publisert: 11.sep.2017 15:50
Oppdatert: 12.sep.2017 07:03

Ankerskogen er ikke lenger en skog med ro og stillhet, med trær som står tett, busker, blomster, innsekter og rikt fugleliv. Nå er det blitt en idrettspark, på godt og vondt.

Jeg var 9 år gammel da vi i 1949 flyttet til en eldre villa rett bak kirkegården i utkanten av Ankerskogen. Ankerskogen var for meg den gang en stor og mørk skog med et stort hus midt i og et par redskapsskjul langs veien innover mot Ajer. På høyre side av denne veien lå Kvitmyra som den gang virkelig var ei myr med tuer og gress vekslende med våtmark.

Hvis vi gikk opp bakken og nærmet oss Greveløkka var det på høyre side også et myrområde og på venstre side et mørkt og skummelt tjern som var inngjerdet. Alle visste at om man falt ut i vannet der vil man synke helt til Kina og aldri komme opp igjen. Det gikk også stygge rykter om at «Den sorte dame» gikk langs veiene om natten, og ingen av oss torde gå alene gjennom skogen i mørket.

På dagtid var det lek og moro til langt på kveld. Klatre i trær, lage hytter, leke gjemsel, kaste på stikka, slå ball og spille fotball. Om vinteren kunne vi ake i akebakken på Greveløkka og vi laget hoppbakker overalt. I «Dødsbakken» var unnarennet stupbratt og den som hoppet lengre enn sju meter og overlevet, landet på flate veien.

Ankerkollen var den store utfordringen. Det var en 30-meters bakke med høyt ovarenn av tre. De dristigste av oss klatret på utsiden av treverket og helt opp på taket. I bakken hersket de store gutta. Selv gikk jeg et par ganger opp alle trinnene med skiene kjekt over skuldrene og gikk litt mindre kjekk ned samme veien før jeg en dag tok mot til meg og satte utfor. Jeg sto, men hoppet så kort at det ble det lange unnarennet som ble den største utfordringen.

Det var ikke bare fred og fordragelighet. Jeg husker godt det var krig mellom guttegjengene fra de ulike bydeler. Det var riktignok ikke skyting og dreping som vi hører om i våre dager, men det gikk nesten på livet løs med stokker og stener. Vårt hus ble en førstehjelpsstasjon som tok hånd om mindre skader, men det hendte også at noen måtte behandles på sykehus.

Før 17. mai laget vi sprengstoff av svovelblom og ugrasdreper. I bunnen av berget bak nåværende barnehage la vi blandingen. Så sto vi på toppen og kastet en stor sten ned på sprengladningen. Det smalt så en kunne høre det nede i byen og stener for opp i luften på høyde med tretoppene. Før politiet kom var vi over alle hauger.

Så ble den fredede skogen gradvis mindre fredet. Myrene ble drenert og tjernet fylt opp. Vi fikk store områder perfekt for fotballtrening og turneringer for gutter og jenter. Barnehagen okkuperte et stort område i 1952 og Ankerskogen svømmehall og treningssenter kom i 1981. Greveløkka barneskole erstattet Midtbyen skole i 2002. Likevel var Ankerskogen fortsatt lenge en liten skog med muligheter for spaserturer i ro og fred i frodig natur.

De store forandringene er kommet de siste 5-10 årene. Der det før var stier som midt på sommeren nesten ble gjengrodd av høye planter og brennesler er det hugget ut brede gater der skiløperne i full fart kan skøyte seg gjennom skogen. I tillegg er det frigjort store felt for frisbee-golf med 27 ramper for utkast og 27 kurver. Når en går tur i Ankerskogen nå bør man helst ha øyne både på siden og bak. Det svirrer små ufo-er rundt ørene. Utøverne forsøker åpenbart å ta hensyn til dem som spaserer på gangveiene, men av og til skjener frisbee`n ut og kan komme farlig nær. Vår lille hund ble truffet i bena for noen måneder siden og nektet lenge å gå inn i området.

Enkelte naturelskere vil nok kunne definere endringene som vandalisme, men det var vel ikke å forvente at en liten skog midt i byen skulle forbli uberørt. Fortsatt er det små områder som minner om skog med muligheter for lek og moro, men i økende grad utvikles området i retning av en ren idrettspark. Hamar kommune har lagt til rette for trening og konkurranser på en rekke områder med det liv og røre som følger med.

Jeg velger å se på dette som en naturlig og positiv utvikling, men jeg må innrømme at jeg lengter litt til vinteren da jeg igjen kanskje kan ta med hunden på en rolig spasertur i….. idrettsparken.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke