Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
TAR OVER: Jonas Gahr Støre skal styre Ap-skuta etter Jens Stoltenberg.
FOTO: NTB Scanpix.
 
Arbeiderpartiets kronglete vår
Venstre og KrF utnytter sine muligheter. Derfor opplevde Arbeiderpartiet et blaff av innflytelse denne våren.

Publisert: 11.jun.2014 08:28
Oppdatert: 11.jun.2014 08:29

En kort stund så det ut til at Arbeiderpartiet var i ferd med å manøvrere seg til litt mer innflytelse enn hva opposisjonstilværelsen skulle tilsi.

Særlig ett bilde smertet langt inn i hjerterøttene på spindoktorene i Høyre og Fremskrittspartiet:

16. mai var søylene i Vandrehallen på Stortinget dekket med blomster i rødt, hvitt og blått. Grunnloven skulle feires. Men oppmerksomheten ble rettet mot en samlet opposisjon som kunngjorde sin enighet om å kreve full elektrifisering av Utsira.

Bildet fra pressekonferansen der Arbeiderpartiets energipolitiske talsmann Terje Lien Aasland står i midten, omkranset av Venstres Ola Elvestuen og KrFs Kjell Ingolf Ropstad, og med De Grønne, Senterpartiet og SV på flankene, ble en manifestasjon av at samarbeidsavtalen ikke er noe frikort for regjeringen.

Krasse Sylvi

Omtrent samtidig utspilte det seg en annen dragkamp som tydelig viste at Aps vei til innflytelse ikke er så lang som en kanskje skulle tro. Lenge var det en reell mulighet for at jordbruksavtalen ville havne på et forhandlingsbord med utsikt til et nytt bredt opposisjonsforlik mellom Venstre, KrF og de rødgrønne.

Statens tilbud inneholdt for lite penger og for store ambisjoner om for raske endringer. Landbruksminister Sylvi Listhaugs (Frp) krasse utspill mot bondeorganisasjonene var heller ikke noe godt utgangspunkt for forhandlinger mellom Høyre/Frp og Venstre/KrF.

Kunne regjeringen påføres enda et nederlag?

Sølvreven

Så snudde alt. Utsira-enigheten slo sprekker. Og rødgrønt håp om et bredt bondeforlik fordunstet.

Utsira: Det ble full krangel om hva elektrifisering i løpet av «oppstartfasen» innebar. Det var neppe det samme som «fra dag en» – men kunne det tenkes å være så sent som etter klimaforlikets skjæringsdato 2020? KrF følte seg lurt av Ap, og den følelsen henger nok i også etter det omforente og bredere Utsira-forliket som fulgte.

Jordbruk: Aps landbrukspolitiske talsmann Knut Storberget på sitt stortingskontor, en uke etter Utsira-bildet. Hvit skjorte, alvorlig blikk, utstoppet hvit sølvrev på bordet ved hans side. Oppslaget fra Klassekampen har gått sin seiersgang på Twitter, takket være sitatet «landbrukspolitikken styres fra mitt kontor».

Men det gjorde den jo ikke. Regjeringen kom i mål Venstre og KrF også om jordbruk.

Mulighetsrommet

Som følge av dette er det blitt hevdet at Ap er påført vårens kanskje største politiske nederlag. Eller i hvert fall har skuslet bort en gullmulighet.

På den annen side kan det hevdes at disse sakene ganske enkelt viser hvilket mulighetsrom som ligger mellom Venstre/KrF og Arbeiderpartiet. Det faktum at samarbeidspartiene kan søke mot Ap, og gjør det, blir i stortingsmiljøet omtalt som en vekker for H/Frp.

Samarbeidsavtalen står sterkt. Men den har sine sikkerhetsventiler.

Og med den følelsen av ny vår som en ny partileder alltid bringer med seg, kan man ikke se bort fra en viss «Jonas-effekt» også i relasjonen Ap/sentrum.

Det er trolig ikke siste gang i den blåblå regjeringsperioden vi har sett sentrumspartiene i flørt med Ap. (©NTB)

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke