15. sep
OUTSOURCING: Produkter produseres råbillig under horrible arbeidsforhold i andre land. Dette er fra en tekstilfabrikk i Bangladesh.
Illustrasjon: Reuters
 
Arbeidslivets negative trillinger
Tre negative begreper ødelegger arbeidslivet, outsourcing, individuaslisering og fleksibilitet.

Publisert: 13.sep.2016 04:00
Oppdatert: 13.sep.2016 08:15

Arbeidslivets negative trillinger: outsourcing, individualisering og fleksibilitet. Den første gangen jeg hørte om disse begrepene knyttet til arbeidslivet, var i 1992, da jeg gikk Genèveskolen. Under forelesninger fikk vi høre at de store selskapene hadde begynt å sette ut deler av sine arbeidsoppgaver på anbud, i stedet for å gjøre dem selv (outsourcing).

Siden har dette utviklet seg meget sterkt. De eneste arbeidsoppgavene som gjøres ved hovedkontorene til transnasjonale og multinasjonale selskaper i dag, er produktutvikling og markedsføring. Alt annet er satt ut til og eies av underleverandører. Det er på denne måten at klær, sportsutstyr, datamaskiner, TV-er og mye annet, kan produseres råbillig i lavkostland.

Dette er bra for oss i den rike del av verden, men betyr horribelt dårlige arbeidsforhold for dem som faktisk produserer ting. Selskapene presser ned prisene, slik at de lokale eierne ser seg tvunget til å behandle sine ansatte som slaver. Vi får en konkurranse mot bunnen.

Ideene om individualisering og fleksibilitet hørte jeg første gangen i et gruppearbeid, da vi intervjuet en finne som var såkalt koordinator for de nordiske arbeidsgiverrepresentantene under ILO-konferansen (som vi fulgte tett). Jeg husker meget godt hvor opprørte vi fagforeningsmennesker ble over å høre hva han sa – ikke minst fordi det gikk tydelig fram at han snakket om en strategi som var samordnet blant arbeidsgiverne på verdensbasis.

Den nevnte finne, påsto at fagforeningene opptrådte til ugunst for sine medlemmer, fordi de tilbød alle medlemmer de samme ordningene, og at det ville bli nødvendig å lage individuelle ordninger og avtaler. Vi visste – og arbeidsgiverne visste – at det er en eneste grunnregel for fagforeningsvirksomhet, at «samhold gir styrke».

Ved å individualisere avtaleverket, fjerne de kollektive forhandlingene og skape individuelle forhandlinger, ville man knekke fagorganisasjonenes kraft. Et godt eksempel her hjemme, er ideen om prestasjonslønn og individuell avlønning av lærere. Ved siden av å svekke lærerorganisasjonene, ødelegger man arbeidsklimaet i skolene, noe som i neste omgang går kraftig ut over elevenes læring.

Ordet fleksibilitet, slik det brukes av arbeidsgiverne, er et godt eksempel på orwellsk nytale, der ordene egentlig betyr noe helt annet enn det høres ut for. Fleksibilitet brukes ikke for at arbeidstakerne kan bestemme mer over sin egen arbeidstid eller innsats, men for at arbeidsgiverne kan skalte og valte med ansattes arbeidstid og lønnsforhold etter eget forgodtbefinnende.

«Din arbeidstid er når jeg ringer og sier fra at nå må du komme» - har blitt den form for fleksibilitet som har blitt mest vanlig, eller man tvinger fram ugunstige turnusordninger, uten å konsultere de ansattes.

Heldigvis har vi i Norge tradisjoner for å motvirke alt dette, men det er ingen tvil om at høyresiden i politikken lar seg rive med av retorikken bak alt dette – og noen av dem støtter det helt bevisst.

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Artikkelforfatter: Ronald Bradal
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke