Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
Bygging: Det er innvilget mange byggetillatelser i Ringsaker de siste årene. Her bygges det hytter ved Birkebeinerbakken på Sjusjøen.Foto: Jo Kjetil Heggelund
 
Arkitektur er tvang
«Arkitektur er tvang, og dens hovedoppgave er å skape tilhørighet for mennesket i omgivelsene som bygges».

Publisert: 30.jan.2019 14:31
Oppdatert: 30.jan.2019 16:24

Setningen har jeg lånt, og danner utgangspunkt for min lille refleksjon omkring den pågående steds- og byutviklingen i Ringsaker. I løpet av min første periode i kommunestyret (2015-2019) vil det nærme seg at Ringsaker har innvilget 1.500 byggetillatelser. Bare i 2017 ble det gitt 522 byggetillatelser. Dette står jeg som politiker (heldigvis ikke alene) ansvarlig for.

Litt tabloid sagt har jeg bidratt til nærmere 1.500 tvangsvedtak, som du som innbygger, og vi som samfunn må forholde oss til. Tenk deg et øyeblikk at kommunen begynte å spille høy musikk i alle stilarter over hele kommunen samtidig uten stans. Det hadde neppe vart lenge før man måtte trykke på pauseknappen. Arkitektur er som musikk, forskjellen er bare at den ikke kan skrus av. Den står der, og vi er tvunget til å forholde oss til den hver dag.

Derfor spør jeg, hvordan henger de 1.500 enkeltvedtakene sammen, og hva påvirker dem.

De siste først – det som i aller størst grad påvirker utbyggingen er utvilsomt økonomisk motivert. Utbyggere med varierende tykkelse på lommebøkene bygger for å tjene penger. Som politikere ønsker vi selvfølgelig dette velkommen, fordi det bidrar til vekst og utvikling av kommunen.

Det er imidlertid et viktig spørsmål vi som politikere må spørre oss; lar vi for mye av utbyggingen skje på utbyggernes premisser, eller sikrer vi oss god nok styring? Står tettsteds- og byutviklingen i Nydal, Brumunddal, Moelv og Sjusjøen i fare for å bli et lappeteppe av private steds- og byrom uten sammenheng og helhetstenkning?

Vi må innrømme at vi er innhentet av en ny tid, en tid våre planer ikke hadde tatt høyde for (bokstavelig talt) og kanskje heller ikke vår organisasjon?

Det er denne lille klumpen i magen jeg kjenner på. Spørsmålet for min del, er ikke om vi skal fortsette utviklingen i det samme volumet og omfanget, men snarere om hvordan vi sikrer at dette skjer på en måte som gjør at våre valg står til troende om 50 og 100 år. Vi kommer neppe til å bli dømt på grunn av at vi sørget for økonomisk vekst og bærekraft, men vi kommer til å bli dømt på vår mangel på faglighet, evne til helhetstenkning og langsiktighet.

I de relativt få sakene hvor estetikk og arkitektur har blitt tema i konkrete reguleringssaker i kommunestyret, har konklusjonen blitt noe sånn som at; «Hva vi synes er fint er så forskjellig, så det lar vi ligge» Det tror jeg er klokt, men ikke tilstrekkelig.

Til tross for ulike kommunale planer, planer for estetikk og byggeskikk, dyktig kompetanse i kommunens bygg og eiendomsavdeling og planavdeling, spør jeg; skapes det god tilhørighet for mennesket i omgivelsene som bygges? Tåler vi musikken, tåler barna og barnebarna våre musikken om 100 år?

Jeg tror vi skulle kostet på oss en komponist og dirigent, en steds- og by utvikler/planlegger.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke