hacklink
18. sep
MANGE MED LAV INNTEKT: Om lag 85.000 barn i Norge , av disse er 700 Hamar-barn, bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt (gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av medianinntekten over en treårsperiode). Foto: NTB SCANPIX
 
Baksiden av medaljen
Økte forskjeller: Flertallet av innbyggerne i Storbritannia har valgt å si farvel til EU. Det er mange meninger om hvorfor, men alle er enige om at én årsak er viktig: Sterkt økende ulikhet i det britiske samfunnet.

0
Publisert: 04.jul.2016 04:00
Oppdatert: 04.jul.2016 06:52

De økte forskjellene har bidratt til større avstand mellom velgere og folkevalgte, til fattigdom og helseproblemer og til utviklingen av parallelle samfunn. Samfunn som operer på siden av det demokratiske samfunnet og utenfor den samfunnstjenlige, hvite økonomien. Dessverre er dette en utvikling vi har sett i flere europeiske land, i kjølvannet av en stadig mer turbulent verden og i skyggen av finanskrisen.

Norge er fortsatt ett av landene i verden med minst forskjeller. Men ulikhetene øker også her: Inntektsforskjellene har blitt mye større de ti siste årene, arv betyr stadig mer og antallet barn som vokser opp i familier med lav inntekt, har hatt en betydelig vekst. Om lag 85.000 barn i Norge bor i husholdninger med vedvarende lavinntekt (gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av medianinntekten over en treårsperiode). Barn med innvandrerbakgrunn fra Somalia, Irak og Afghanistan er sterkt overrepresentert. Rapporten «Barn, miljø og helse: Risiko og helsefremmende faktorer» som Folkehelseinstituttet ga ut for kort tid siden, dokumenterer tydelig tid siden dokumenterer tydelig at sosiale ulikheter som foreldres inntekt og utdanningsnivå manifesterer seg for barn allerede i ung alder.

Hamar har i utgangspunktet et godt utgangspunkt for å ha små sosiale forskjeller. Vi har lavere ledighet, bedre gjennomføringsgrad i videregående opplæring og høyere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. I følge folkehelsebarometeret har vi en befolkning med relativt god folkehelse, og vi har gode resultater på de fleste områder i skolen. Likevel har vi utfordringer med barnefattigdom i Hamar også. 700 Hamar-barn bor i lavinntektshusholdninger. Det bør vi ikke slå oss til ro med. I et ellers trangt budsjett, er jeg derfor glad for at politikerne i Hamar fant rom til en ekstra satsing på inkludering av barn i lavinntektsfamilier, en ekstra satsing på barnevernet og aktivitetstiltak til NAV-brukere. Men dette handler ikke bare om penger. Det handler like mye om at vi ser disse barna i tjenesteapparatet vårt og at vi klarer å samordne og samarbeide enda bedre på tvers av de kommunale tjenesteområdene.

Det norske velferdssamfunnet har mange kvaliteter, og vi har lykkes godt på mange områder. Det er ikke uten grunn at FN har kåret Norge til verdens beste land å bo i ni av de ti siste årene. Men når det gjelder å forhindre at sosiale ulikheter går i arv, så er vi for dårlige. Forskning viser at sosiale forskjeller dessverre reproduseres og til dels forsterkes i skolene og helsevesenet. Hamar-politikerne har viet disse utfordringene solid oppmerksomhet, blant annet gjennom å konkretisere mål i kommuneplanen om å redusere sosial ulikhet i helse og hindre frafall i videregående opplæring. Nå er det behov for å forsterke innsatsen på disse områdene.

Det er avgjørende at kommunen har systematisk kunnskap om hvordan det står til med levekårene blant kommunens innbyggere og at vi har interesse, kompetanse og engasjement om sosiale ulikheter i alle kommunale tjenesteområder. I tillegg må det satses bevisst på mange felt: Vi jobber med å utvikle et tydeligere, men også mer lyttende NAV. Kommunen skal stille opp med aktivitetstilbud og praksisplasser. Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger må bli mer arbeidsrettet gjennom raskere oppstart, mer arbeidsrettet norskopplæring og kvalifisering i bedrifter. Familieperspektiv og tidlig innsats skal prioriteres. Det boligsosiale arbeidet skal oppgraderes og satses på i et samarbeid med Husbanken. På denne måten kan kommunen utgjøre en forskjell for de gruppene som sjelden når høyest opp på dagsorden i det offentlige ordskiftet.

Det er mange som har sterke meninger om kommunens virksomhet, på godt og vondt. Det er veldig bra at det er åpne, tydelige og gjerne høylytte diskusjoner om det kommunen gjør og ikke gjør. Det styrker demokratiet. Men når det kommer til stykket, så er det viktig at vi også husker på at kommunen betyr aller mest for de som roper minst.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke