16. sep
Storhamar: Fra gamle dager. HAs historiske arkiv inneholder blant annet dette lagbildet fra 1967 av kretsmesterne for smågutter. Personene på bildet er, foran fra venstre: Odd Saugerud, Finn Paulsen, Ole Roberth Holmen, Morten Rakstad Larsen og Tore Kjendlie. Bak fra venstre: Roger Johansen, Erik Svendby, Bjørn Vidar Fossum, Bror Vold, Bjørn Nyhus, Frank Bjørnstad og Oddbjørn Engli.
 
Bana og klubbhuset
Idrettshistorie: Det bygges for nye tider på Storhamar om dagen. Men det er mye spennende historie det er vel verdt å ta vare på, skriver Ketil Kristiansen.

0
Publisert: 13.aug.2015 04:00
Oppdatert: 13.aug.2015 07:09

Rett hjem fra skolen, slengte sekken innenfor døra og hadde følgende replikk til «Muttern». Drar en tur på «Bana». Det som var det tryggeste av alle «baner». Storhamar bana: der hvor vi alle møttes store som små, Alle aldre. Der var vårt tilholdssted. Og på bana var det «ett hus» det var ikke hva som helst, det var «klubbhuset» for Storhamar idrettslag.

Historien er enorm og kulturen likeså for oss som opplevde den. Det er vedtatt og rippet ned i mange Storhamar-gutter/-jenter sin oppvekst og trygghet. Nå er «klubbhuset» snart historie. Vemodig og samtidig fint med tanke på fremtiden. Nytt bygg skal reise seg der mange av oss har tråkket våre barn og ungdoms bein rundt. Wang toppidrettsgymnas skal ha skole og treningslokaler for fremtidens idrettshelter. Verden går videre og fremgang/prestasjon/ny kultur kommer inn. Jeg ønsker Wang toppidrettssenter lykke til.

Men historien og hva Klubbhuset har betydd for ungdommen på Hamar vest er ikke målbart. Mange med meg kan fortelle historier fra klubbhuset:

Sesongene var inndelt i sommer med fotball og vinter med Ishockey. Og mellom disse periodene var tilholdstedet Klubbhuset. Flipperspill. Bordtennis. Kronespill og kortspill. Ved bordtennisbordet ble det spilt «rush». Der var det bare å holde sin plass på garderobebenken: Så kom din tur og da gjaldt det å slå den du spilte mot, så fikk du spille mot neste mann sin tur på benken. Om du var 8 eller 17 år spilte ingen rolle. Der var du med «åkke som». Reglene var klare. Alle for en, en for alle. Selvjustisen som var innlysende. Kortspill på klubbhuset gikk flittig. Jeg ble som regel sendt til kiosken i Kr. Bakkens veg hvis det ble vel mye av meg eller jeg ikke skulle få med alt som ble sagt eller foregikk. For jeg var jo der. Alltid.

For meg og min generasjon må en nevne sjefen over alle sjefer: Åge Dahl. Han hadde regler og lover som ble fulgt helt til han ble drillet eller tapte i spill. Han var liksom sjefen som vi yngste ihvertfall hørte på. Ellers vanket det en bordtennisball (ufarlig sådan) midt i brystet eller nøkkelkast i veggen like ved.

Da alderen kom for å se etter en ordentlig fest, var peisestua i klubbhuset bra tilholdssted. I respekt for eldre garde og klubben, var opp om morran og rydde lokalene ved soloppgang en selvfølge.

Om vinteren på isen var det «drilleparti». Der var også alle med. To lag plukkes ut etter gitte regler. Annenhver spiller ble plukket ut og to lag braket sammen. 8 eller 16 år spilte ingen rolle. Vi minste var med, mot dem som var større. Fintet, skjøt og ble stoppet. Gikk på igjen. Vi ga oss aldri.

Snøen kunne lave ned og vi måkte isen for å spille igjen. Roar Johansen, Fritjof Kjendlie med flere fulgte med fra sidelinjen. Om sommeren spilte alle fotball på gressmatten. Ja naturgress til og med. Hovedbanen og med treningsfeltet bak. Ett komplett idrettsanlegg med ett «Klubbhus».

Inkludering og sosial tilrettelegging for barn og ungdom. «Bana» var vår alles arena. Utebanen med naturis. Altså den isen som Arvid Johansen/Fritjof Kjendlie, eller det var Henry Svendby som ble heiet frem av Oloug Svendby (kona) til sprøyting med vann fra Vinmonopolet med slange. Det var hun som hadde alle resultater av fotball- og ishockeykampene som ble spilt på bana.

Apropos Oloug: Det var hun som fikk med seg det meste som skjedde. Henry var lyssjefen, sørget for at lys ble skrudd av på kvelden. Hvis vi hadde lurt på lyset en kveld for å «drille» litt ekstra, kom Henry (etter pålegg fra Oloug) og var irettesetter. For nå ble det vel sent å ha på flomlyset på isbanen. I 1978 kom kunstisbanen. Det ble jo revolusjon, og mer organisert treningshverdag for alle unge på isen. Når det gjelder is og fotballbanene, må det ikke glemmes at vaktmester Finstad var rund og jovial og gjorde jobb som vaktmester og fulgte med på alt og alle.

Det må tas i betraktning at det sportslige var vel på plass. Norgesmestrene som guttelag i ishockey: Ole Robert Holmen, Erik Svendby Finn Paulsen med flere. På fotballbanen var «semilaget» fra junior-NM, som tapte knepent i Kristiansand for Svein Mathisen og Start. Og landslagsspillere i fotball samt et tiår med spillere i sentrallinjen hos HamKams topplag med Terje Kojedahl, Guttorm Dilling, Bjørn Vidar Fossum, Finn Paulsen, Tore Kjendlie. Disse var noen år eldre enn meg, men Storhamar-gutter er de.

På ishockeybanen har vi alle fått med oss rød tråd av suksess gjennom flere tiår nå. Samt etter hvert mange spillere fra vår egen base på Bana i nyere tid som har vinnerskaller det ikke kan skrives nok om. Landslagsspillere i ishockey i fleng.

Alt det vi var så heldige å få være en del av, var det Klubbhuset på bana som var hovedarenaen bak. Nå byttes det ut med fremtiden. Nytt bygg, men dog med historie som er verdt å ta vare på og fortelle for oss Storhamar-gutta. Lykke til Storhamar med fremtiden.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke