16. sep
 
Banet vei for en splittet by
Byutvikling: Da jernbanestasjonen i 1862 ble bygd på et jorde utenfor kjøpstaden Kongsvinger, startet utviklingen mot en splittet by.

Publisert: 25.feb.2017 08:17
Oppdatert: 25.feb.2017 08:24

Det er travelt inne på Ninas Kafe i Coop-bygget i sørbyen denne formiddagen. Ute i Glommengata snegler bilene seg mellom Kongsvingers to bysentra.

Historielagsleder Liv Toreng har for lengst akseptert at jernbanestasjonen ble anlagt på «feil side» av Glomma samme år som Hamar fikk sin jernbaneforbindelse til Oslo. Hun bor selv på stasjonssiden og ser over elva mot Gjemselund og festningen.

Toreng som har bodd både i Hamar og Gjøvik, synes det er stas å kunne fortelle om Kongsvingers historie til en bladfyk fra mjøsbygdene.

Hun har ikke vært alene om å mene at etableringen av jernbanestasjonen utenfor sentrum var en ulykke for byen.

Forfatter Johan Borgen uttalte følgende om festningsbyen ved Glomma i 1928: «en besynderlig situasjon. En by uten innmat … to utkanter uten sentrum».

Da hadde glåmdølene kranglet om byutviklingen i nærmere 20 år. Ordskiftet hardnet til da hjørnesteinen Vinger Sparebank flyttet fra bysentrum og bygde nytt bankpalass ved jernbanestasjonen på den andre siden av Glomma.

Med banken som anfører fulgte nye etableringer på rekke rad. På kort tid var et nytt bysentrum etablert ved jernbanestasjonen.

Sammen rusler vi bortover Glommengata i sørbyen i retning bybrua og midtbyen på nordsiden av elva. Midtbyen med fotballarenaen Gjemselund regnes fortsatt som bysentrum. Det tar oss 15 minutter å gå fra jernbanestasjonen til sentrum på den andre siden av elva.

Det er forklaringen på den endeløse rekken med biler i begge retninger over bybrua. Det er få som gidder å traske et kvarter mellom to bysentra.

Det er opplest og vedtatt at jernbanen ble bygd på jordene på sørsiden av Glomma fordi grunnforholdene var best og billigst på sørsiden av Norges største elv.

På jordene rundt stasjonen spratt bygårdene opp. Forretningsfolk så fordelen av å etablere seg ved jernbanestasjonen som skapte liv og røre ved Glommas bredd.

Inne på Ninas Kafe er det snart lunsjtid. Vi har god utsikt mot stasjonen, der også drosjene og bussene holder til. Sørbyen er ikke større enn at vi ser hvem som går inn på Vinmonopolet som også er lokalisert ved jernbanestasjonen.

Rundt jernbanestasjonen er det liv laga for over 30 ulike virksomheter. Fortsatt småkrangler vingerfolket om etableringene. Det ryktes at Kid skal flytte fra sørbyen til det store Kongssenteret i midtbyen.

Sørbyfolket trekker likevel på skuldrene; de har fortsatt Vinger Hotell, banken, drosjene, polet og turistkontoret lokalisert ved jernbanestasjonen.

På den andre siden av elva kan midtbyfolket og øverbyfolket slå i bordet med idrettsanlegg, rådhus, kjøpesenter, kino, nytt bibliotek, skoler og selve festningen. Forkjærligheten for brødbunn med ost og tomatsaus synes likevel å forene de to bykjernene. Ikke mindre enn 13 etablissementer byr på den italienske matretten.

Nede på stasjonen stanser Stockholmstoget. Fire timer senere tøffer det inn i den svenske hovedstaden. Det er «feil side» som har kontakt med omverdenen. Til og med den nye motorvegen mellom Skarnes og Kongsvinger ender opp i sørbyen ved stasjonen. Det kan virke som at cupfinaleheltene på Gjemselund må fronte midtbyen i moderne tid.

Mens glåmdølene har forsonet seg med sin delte by krangler arkitekter og byutviklere om hva som er best og verst for Hamar – jernbanestasjon i byen eller ved Vikingskipet. Arkitekt Peter Butenschøn går for øst – til tross for at han i sin egen bok «byen» fra 2009 – bruker Kongsvinger som et uheldig eksempel på plassering av jernbanestasjon utenfor bysentrum.

Politikere landet rundt må ta hovedansvaret for at bysentrum etter bysentrum tømmes for mennesker og forretninger.

I Gudbrandsdalen jubler ordførere for en E6-utbygging som på sikt utarmer de små tettstedene deres. Vågå som har vunnet priser for sitt særpregete sentrum, slipper heller ikke unna senterspøkelset. Politikerne har latt seg sjarmere av Coop sine planer om et kjøpesenter et godt stykke fra sentrum.

Et av de tristeste bybesøk jeg har gjort de siste årene er Notodden i Telemark. Der er det etablert et kjøpesenter to kilometer vest for selve byen. Det som er igjen i byen er en bluesfestival ei uke året og ei uendelig lang sentrumsgate fylt med rånerbiler og fastfoodsjapper.

I en kronikk i Dagbladet viser prosjektleder i arkitektur og byutvikling ved Norsk design og arkitektursenter, Siri Holmboe Høibo til at Miljødepartementet har tall som viser at byer som Arendal, Sarpsborg og Kristiansand har tapt markedsandeler opp mot 17 prosent til handel som er etablert utenfor bysentrum.

I Hamar tror kommunen og handelsstanden at ei blid og dyktig dame fra Helgøya skal snu den negative utviklingen bysentrum står i, slik at tomme lokaler og stille gater igjen skal fylles med latter, liv og røre.

Med all respekt for sentrumssjefen, men denne oppgaven må hun dele med flere.

På stasjonstorget i Kongsvinger står fortsatt ulven og flekker tenner mot festningssiden av byen. Så usentral var plasseringen av jernbanestasjonen at kommunen utplasserte regionens mest forhatte rovdyr som statue på selveste stasjonstorget.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke