hacklink
18. sep
 
Bankenes bank ble kunstnernes hus
Kunstbanken: I 20 år har Kunstbanken vært både motoren og fyrtårnet i kunstformidlingen i Hedmark. Det må feires!

Publisert: 27.mai.2017 08:42
Oppdatert: 27.mai.2017 08:48

Husker du Wenche Kvalstad Eckhoffs installasjon med fylte badekar tett i tett over hele hovedrommet i Kunstbanken? Eller de rosemalte nazi-aktige bootsene som fylkeskommunen kjøpte? Eller da Kate Pendry gjorde sin Marilyn Monroe-performance med fiskekroker stukket inn i armene?

Takket være Kunstbanken har folk i Hamar og på Hedmarken i 20 år hatt en ganske enestående mulighet til å følge tett på samtidskunsten. De som har ønsket å holde seg rimelig orientert, har hatt en mulighet til det. De som har ønsket å la seg provosere, har fått til det også.

I september 1997 åpnet Kunstbanken Hedmark kunstsenter. Nå er feiringen av 20-årsjubileet i gang. Første del er utstillingen med Julie Skarland som åpnet forrige lørdag. Så hvordan har Kunstbanken utviklet seg i disse 20 årene?

Norges Bank var «bankenes bank» i Hamar. «Hamars milliardbank» ble den kalt i HA. «Tja, det kan vel dreie seg om et par hundre millioner kroner,» mente direktør Per S. Paulsen, da HA i 1982 avla banken et besøk i anledning hundreårsdagen og ville vite hvor store pengebeløp banken kunne ha liggende i hvelvet til enhver tid.

«Likevel har det aldri skjedd at noen har forsøkt å få ta i disse pengene ved hjelp av kjeltringstreker,» bemerket journalisten.

Da Norges Banks avdeling på Hamar ble lagt ned i 1988, kjøpte Hedmark fylkeskommune lokalene, og viste en bortimot bemerkelsesverdig vilje til å satse på billedkunst.

I 1996 ble den nye institusjonen Kunstbanken Hedmark Kunstsenter stiftet med Hedmark fylkeskommune, Bildende Kunstnere Hedmark og Norske Kunsthåndverkere Øst-Norge som stiftere. Og det vakte oppsikt. For et slik samarbeid mellom kunstnerorganisasjonene og det offentlige var det ingen andre som hadde fått til før.

13. september 1997 åpnet den nye kunstinstitusjonen i Hedmark. «Det skjer noe magisk når det fra et aldeles tomt skap begynner å tyte ut unger,» het det i HA etter åpningen med den danske utstillingen «Barnebyen», bestående av en små hus og rom og en tilsvarende mengde snirkelganger.

«Når var det sist det krydde av unger på en utstillingsåpning?» het det i HA. «Og når var det sist ungene ikke gnålte om å få slippe ut, men inn?»

Seks år senere, 3. mai 2003, ble andre del av Kunstbanken åpnet. Men det hadde vært en lang kamp. I avisene hadde det stadig stått at «Fylkestinget har med knapt flertall vedtatt …», som Siv Tørudbakken bemerket under åpningen. Men vedtakene var blitt gjort, og resultatet var at Hamar og Hedmark var blitt «størst på samtidskunst i innlandet», som direktør Ingrid Blekastad sa.

Med dette var motoren i kunstformidlingen i Hedmark satt på igjen. For Kunstbanken hadde helt fra starten stått for noe helt annet enn de øvrige galleriene.

En av Kunstbankens oppgaver har vært å vise eksperimentell, ikke-kommersiell samtidskunst. og det har de gjort.

En gang iblant har det til og med vært tendenser til kunstdebatt knyttet til utstillingene. En av de heteste oppsto med åpningsutstillingen i 2003, der den svenske kunstneren Peter Johansson tok for seg forholdet mellom svensk folketradisjon og nynazisme.

Debatten toppet seg da fylkeskommunens utsmykkingsutvalg kjøpte et par rosemalte boots til 45.000 kroner – et innkjøp som de færreste stilte seg likegyldig til.

«Noe av kunstens rolle er nettopp å utfordre og skape åpning for nye innsikter,» het det i HA. «Skal det ende med pene bilder på veggen, kan en like godt la være.

For samtidskunsten befinner seg gjerne på andre arenaer. Og det bør avspeiles i de offentlige innkjøpene også.»

Så hvilke utstillinger er det som sitter best igjen i hodet etter de første 20 årene i Kunstbanken? Tja, det er vanskelig ikke å framheve Wenche Kvalstad Eckhoffs utstilling «Milk and Honey» fra 2001 – spesielt installasjonen med alle de fylte badekarene på rekke og rad i hovedrommet. Eller en installasjon som Marit Justine Haugens «Coal» fra 2010 – med aske fra et nedbrent asylmottak formet som et gulvteppe.

Andre slags tepper, og enda mer uforglemmelige, var afrikanske El Anatsuis arbeider på sommerutstilling i 2015 – den kanskje mest betydelige internasjonale kunstneren som har stilt ut i Kunstbanken. «Gull-løve-vinneren stiller ut på de største kunstarenaene i verden, som Pompidou-senteret i Paris og Museum of Modern Art i New York», het det om ham i avisa Vårt Land . «Men han liker aller best å stille ut på små steder, som Hamar.

– Jeg føler publikums-engasjementet sterkere her, enn i de store kunstmetropolene. Folk her på Hamar er åpne og mottakelige for nye inntrykk. I New York og London er det så mye annet som forstyrrer inntrykkene,» påpekte han.

Og selvsagt sitter flere av opptredenene fra performance-festivalene alltid i hodet. Britiske Kate Pendry gjorde varig inntrykk med sin framstilling av Marilyn Monroes siste timer i 2003, der Pendry satt med fiskekroker i armene og viste en Marilyn fanget i garnet.

I tillegg til utstillingene i eget hus, har Kunstbanken en rekke andre virksomheter, inkludert vandreutstillinger, kunstprosjekter i offentlige rom, pedagogisk formidling, seminarer, konsulent- og informasjonstjenester.

Men det en kan ønske mer av de neste 20 årene, er at virksomheten i Kunstbanken i enda større kobles opp til det som skjer i Hamar, og at publikum tiltrekkes i enda større grad også utenom utstillingsåpningene.

For Kunstbanken er altfor viktig til at stedet ikke skal besøkes og brukes dobbelt så mye som det gjør – minst.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke