hacklink
18. sep
 
Barn av regnbuen
Signert. Ellen Fauske skriver om kirkevalget og ekteskap for homofile: Det blir ikke vanskeligere enn vi gjør det til!

0
Publisert: 03.sep.2015 04:00
Oppdatert: 03.sep.2015 06:42

Alle debatterer kommunevalget, noen ytterst få debatterer kirkevalget uten at det blir hverken store folkemøter eller overskrifter av det. På valgdagen er det mer enn jernbanetraseen i Hamar som står på spill. I år har det betydning om du bruker stemmeretten din ved kirkevalget, det handler om å ikke stenge de homofile som ønsker seg til kirken ute.

Hvis alle som farget profilbildet sitt på Facebook regnbuefarget i sommer stemmer ved kirkevalget i høst, kan de faktisk være med på å gjøre en forskjell.

26. juni i år bestemte høyesterett i USA at ekteskap mellom personer av det samme kjønn ikke er grunnlovsstridig. Med den historiske avgjørelsen ble dermed likekjønnet ekteskap lovlig i alle 50 av USAs delstater. Det hvite hus feiret med en fargesprakende hyllest, de lyssatte Det hvite hus i alle regnbuens farger. Det var visuelt et sterkt symbol å se Det hvite hus fargesatt som regnbueflagget, som symboliserer fellesskap og friheten til selv å definere sin identitet, kjærlighet og seksualitet.

Selv var jeg i San Sebastian i Spania på ferie den dagen, jeg ble rørt da jeg så bildet av Det hvite hus. De homofile er en gruppe som har kjent seg så marginalisert og stengt ute. I San Sebastian feiret de homofile og lesbiske med parade gjennom byen, dansende menn og kvinner som feiret at det var håp i hengende snøre. Jeg ble såpass revet med av det hele at jeg nesten var litt lei meg for at jeg var helt vanlig heterofil og bare stod og så på. Jeg skjønner selvfølgelig det er enklere på min side av gata, men jeg skjønner jo hvor viktig dette er for menneskene det gjelder, og når man tar innover seg hvor mye de har strevd unner jeg dem seieren.

Så utover sommeren herja debatten på nettet og i media. Kirken besluttet i fjor å si nei til likekjønnet ekteskap. Og folk som er sikre på at de vet hva som er rett og galt snakket hardt om hvor galt det er å åpne opp for dette. Til og med ungdommer hadde en argumentasjon som var mange ti-år gammel, og det sjokkerte meg nesten mest, at de som er unge nå ikke vet bedre. Jeg tenkte tilbake på da jeg var ung og hadde venner i kirkelige miljøer som var skråsikre og selvsikre i sin tro og søkte støtte hos likesinnede.

De fant argumenter for holdninger som stengte noen mennesker ute, bort fra Gud. Teologien får teologene ta seg av, selv de sliter jo med å forstå og bli enige. Jo eldre jeg blir jo mer liker jeg å holde meg til de enkle tingene, som at «den som er uten synd får kaste den første steinen», «du skal elske din neste som deg selv» og «alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem».

Homofilispørsmålet har, til langt ut på 1970-og 80-tallet, vært et felt hvor ingen deler av samfunnet kan skryte av å ha opptrådt på en god måte. Det er en gruppe som har kjent seg marginalisert og utestengt. En gang spurte en homofil mann på min alder meg hvordan jeg ville reagert som mor, hvis et av barna mine kom og sa han/hun hadde en annen legning. Han fikk ikke til å snakke med sine foreldre, de fikk ikke til å snakke med han. Antagelig visste de, men stilltiende hadde alle lukket døra til det rommet. Noen foreldre kan kanskje tenke med sorg at det blir et vanskeligere liv, og de fleste foreldre unner sine barn et enkelt liv.

Men det blir ikke vanskeligere enn vi andre gjør det til. Og det tenker jeg om retten til å gifte seg i kirka og, det blir ikke vanskeligere enn vi gjør det til. Den lokale lyrikeren Øystein Ziener skrev fine dikt om det å være homofil da han levde. Diktet om den hjemkomne sønnen er et av dem, han som skulle fortelle han var homofil til foreldrene. Og foreldrene som sitter i sofaen med «Mor monsen-kake» og rører i tekoppen:

… jau, de skjønar..., sa han

det gjer vi, sa dei

ja men, kven? sa dei

ja, for det er vel nokon?

ja, sa han, jada

er det søstera til han kameraten

din? sa dei

kva er det no han heiter igjen...

nei, sa han

nei, sa han

det er han, sa han

kven? sa dei

det er han, sa han

det er han eg er forelska i…

så stilla

så redsla

så togna

Jeg ville ønska å være ei slik mor som ikke blir stille, ei mor de tør å komme til. Den tida er forbi for meg da mennesker skal måtte gå rundt og skamme seg for å være den de er. Det var kanskje derfor det var så fint å se paraden i Spania.

Jeg vil ikke lukke døra til de rommene de andre lever i. Være likegyldig for hvordan andre har det, ha nok med mitt eget. Jeg vil ikke ha det så trangt. Jeg vet vilkårene for de homofile har forandra seg utrolig bare i min tid. Men det er lov å være utålmodig, si vi må nå lenger.

Kirka henger etter, det er ikke noe vi bare sier. Kirka bruker lang tid på å forandre seg. Den tror visst den har for mye å miste og ikke nok å vinne. Den prøver å finne ut hva Gud ville gjort.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke