Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
21. sep
Barnefattigdom: Kvinne, enslig forsørger og fattigdom henger sammen.Foto: Sara Johannessen, NTB SCANPIX
 
Barnefattigdom, bekjempelse eller lindring?
Barnefattigdom: Har du lagt merke til at regjeringen ikke lenger snakker om å redusere barnefattigdom? I stedet skal konsekvensene av fattigdom dempes. Hva er så konsekvensene?

Publisert: 26.feb.2017 23:06
Oppdatert: 26.feb.2017 23:15

Barnefattigdommen i Norge er økende. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets egne tall viser at andelen barn som vokser opp i vedvarende fattigdom er over doblet siden 2000, og nærmer seg faretruende 10 prosent. Barnefattigdom kan ikke lenger betraktes som et marginalt problem. Det rammer over 90.000 barn. Fattigdom reproduseres fra generasjon til generasjon og har blitt en av våre største samfunnsutfordringer.

Regjeringens politikk er på tross av dette rettet mot fattigdomslindring fremfor fattigdomsbekjempelse. Det er dermed stor sannsynlighet for at tallene vil fortsette å stige.

Spesielt tre grupper er overrepresentert i fattigdomsstatistikken: enslige forsørgere, lavt utdannede og innvandrere. Av totalt 92.105 fattige barn i 2014, var 35 prosent fra innvandrerfamilier, 40 prosent fra familier med enslig forsørger og 59 prosent fra familier med lav utdanning.

Når fire av fem enslige forsørgere er kvinner, sier det seg selv at mange enslige kvinner med barn i dag lever under fattigdomsgrensen i Norge. Kampen mot barnefattigdom er dermed også viktig likestillingspolitikk.

Lav utdanning fører ofte til at kvinner arbeider i lavtlønnede, kvinnedominerte mindre betalt enn tradisjonelle mannsdominerte yrker. Unge kvinner som vokser opp i lavinntektsfamilier får i snitt barn tidligere enn gjennomsnittet og har problemer med å komme tilbake i studier eller yrkesdeltakelse. Lav utdanning, løsere tilknytning til arbeidslivet og tradisjonelle kjønnsrollemønstre gir en ond sirkel, som forsterker vedvarende lavinntekt.

Gode rammer rundt enslige forsørgere er avgjørende for å delta i arbeidslivet og hindre at fattigdom går i arv. 26 prosent av barn som vokser opp i familier som mottar sosialhjelp selv vil motta sosialhjelp i voksen alder. Barn fra lavinntektsfamilier har også høy risiko for dårligere helse og er spesielt utsatt for rus, psykiske lidelser og psykososiale vansker. Disse barna har følgelig høy risiko for selv å falle utenfor arbeidslivet.

I 2016 lanserte regjeringen en strategi for barn som lever i fattigdom. Målet er å skape muligheter for alle og hindre sosial ekskludering på grunn av lav inntekt. Et resultat av denne strategien er Fritidserklæringen, som skal være en felles innsats fra kommunene, frivilligheten og staten for at alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i én organisert fritidsaktivitet.

Det er satt av midler til å følge opp erklæringen. For eksempel kan idrettslag søke om midler til utstyrslagre, slik at barn fra lavinntektsfamilier også kan delta i idretter uten å måtte kjøpe utstyr. Ordningen er et godt utgangspunkt for å forhindre sosial ekskludering, men må følges opp av målrettede tiltak mot selve årsakene til barnefattigdommen for å få varig effekt. Her svikter regjeringen.

Samtidig som ordningen ble styrket forsvant barnefattigdomsmidlene Fylkesmennene har fordelt ut til kommunene. Midlene har vært brukt til å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge ved å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene. Denne ordningen ble i år erstattet med tilskudd til utvikling av sosiale tjenester i NAV som skal stimulere til tiltak i kommunene for sosialt og økonomisk vanskeligstilte.

Men det er en utfordring at midlene kun kan brukes til å etablere stillinger hos NAV. Barnefattigdomsmidlene ga kommunene fleksibilitet til prosjekter, planer og utredninger for å hjelpe fattige familier i lokalsamfunnet. Vi har erfart at de nye ordningene ikke erstatter dette. Den gamle ordningen kan kritiseres for ikke å ha vært dyptgripende nok, men fjerne den blir likevel et skritt i feil retning. Kommunenes handlingsfrihet til å redusere barnefattigdom er nå betydelig svekket.

Satsningen flytter mye av ansvaret fra kommunale tiltak til frivilligheten for å motvirke sosial ekskludering av fattige barn. Man gjør seg dermed avhengig av enkeltpersoners dugnadsinnsats, når det som er nødvendig er en helhetlig strategi fra det offentlige. Frivilligheten er et viktig bidrag, men kan ikke være løsningen.

Konsekvensene av å flytte fokuset fra å redusere barnefattigdom til å dempe konsekvensene er store. Anledning til å delta i organiserte fritidsaktiviteter vil ikke endre ved grunnleggende problemer i fattige familier. Selv om dagens rammer for barnehage og skole skal gi like muligheter, er det å vokse opp i vedvarende lavinntekt forbundet med høy risiko for å utvikle psykososiale vansker og for selv å bli sosialhjelpsmottaker i voksen alder.

Barnefattigdom handler ikke kun om utstyr og oppfølging, men også arbeidslivspolitikk, likestilling og sosial omfordeling. Regjeringen mangler en helhetlig strategi for nettopp dette.

Årsakene til fattigdom er sammensatte, og må derfor møtes med tilsvarende virkemidler. Kommunene og frivilligheten må sikres handlingsfrihet til å etablere gode løsninger. Tilskuddsordninger er nødvendige for å avbøte barnefattigdommen i et kortvarig perspektiv, men må også følges opp med tiltak som sikrer økt yrkesdeltakelse og sosial utjevning i et lengre perspektiv.

Sist, men ikke minst, så må beslutningstagernes fokus endres fra fattigdomslindring til bekjempelse. Fattigdom er i ferd med å etablere seg som en permanent og voksende faktor i samfunnet, og reproduseres fra generasjon til generasjon. Dette er systemsvikt, og må behandles deretter.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke