16. sep
Barnehage: Lengre og mer fleksible tilvenningsperioder er noe barnehagene bør kjenne på.
 
Barneklare barnehager, ikke barnehageklare barn
Barnehager: Marthe Ring Sortehaug skriver om den viktige tilvenningsperioden når barn begynner i barnehagen.

Publisert: 09.okt.2017 10:44
Oppdatert: 09.okt.2017 10:52

Aldri før har det vært så mange av de yngste barna som begynner i barnehagen som nå. I 1970 var 0,9 prosent av alle norske barn mellom 12-24 måneder i barnehage. I 1997, som var første år med tidligere skolestart, hadde 40 prosent av barna i samme aldersgruppe plass i barnehage. Ved utgangen av 2014 var den samme gruppen med barn oppe i 80 prosent (Løvgren & Gulbrandsen, 2012). En dramatisk økning som følge av mange forskjellige sosiale og politiske faktorer i samfunnet.

Ofte snakkes det om når barn er klare for å begynne i barnehagen. Mye sjeldnere stilles spørsmålet om hva som må til for at barnehagene skal være klare til å ta i mot disse barna. Med en stadig voksende småbarngruppe på vei inn i barnehagen er dette et vel så viktig tema for diskusjon. Det sies at i Norge er det typisk å være god, og selv om vi har et forholdsvis velfungerende og suksessfullt barnehagesystem, så vil det alltid være ting som kan forbedres. I et land som Norge burde ei heller spørsmålet om vi har tilstrekkelig med penger eller ressurser til gjennomføring av eventuelle forbedringer være aktuelt. Om vi ikke alltid enes i politiske eller verdirelaterte spørsmål, vil vi uansett være enige om at vi alle vil det beste for barna våre. Spesielt når de er så sårbare og uskyldige som ett- og toåringene våre er.

Mange norske barnehager har fremdeles store og til dels uoversiktlige avdelinger. For å gjøre overgangen fra mor og fars armkrok og inn i det tidlige institusjonslivet så trygg og uanstrengt som mulig, må det legges til rette for relativt små avdelinger for småbarna. Helst med relativt få voksne også. Selv om små barn evner å skape nære og trygge relasjoner, har de ikke plass til like mange trygge relasjoner som voksne. Fire-fem omsorgspersoner nevnes flere steder som en typisk grense for hva et lite barn kan forholde seg til. Dessuten er barn avhengige av å knytte gode relasjoner til de ansatte i barnehagen for å kunne utvikle seg og lære (Drugli, 2013). Et mindre og tryggere miljø som base i barnehagen gir større mulighet til det.

Lengre og mer fleksible tilvenningsperioder er også en aktuell problemstilling barnehagene bør kjenne på. De fleste steder er vanlig praksis tre til fem dager hvor foreldrene er med på avdelingen sammen med barnet, og det er gjerne typisk at foreldrene forsvinner noen timer av dagen mot slutten av tilvenningsperioden. Barn er individuelle subjekter. De er ulike og takler separasjon forskjellig, samtidig som familier har ulike behov og forutsetninger (Ulvund, 2016). Å legge opp til en mer fleksibel ordning hvor tilvenningsperioden er lengre, avdelingene er mindre og inntrykkene ikke fullt så massive, vil gjøre disse første møtene med barnehagen mindre skremmende for barna. Samtidig får de voksne og foreldrene sjanse til å bli bedre kjent. En veldig verdifull relasjon, for alle parter.

Til tross for at satsene i kontantstøtten har gått opp, er det lite som tyder på at foreldrene er villige til å ta barna sine ut av barnehagen. Gevinsten er rett og slett ikke stor nok (Gulbrandsen, 2016). Dette gjenspeiles i prosentandelen av ettåringer i barnehagen i dag. Dersom kontantstøtten fjernes vil barnehagene oppleve en ny økning av antall barn i barnehagen. Heldigvis vil ikke utfordringen rundt økningen være så fryktelig dramatisk, ettersom det er veldig god barnehagedekning allerede.

Likevel, en økning vil sørge for at det er enda viktigere å ha gode rutiner for tilvenning og trygge omgivelser. Mange barnehager viser tendenser til å gå seg fast i et spor, og kan trenge ny og frisk tankegang for å gjennomføre endringer i rutinene. I så måte vil det være nyttig for barnehagene å hente inn nyutdannede og kompetente ansatte med oppdatert forskning i pensumet. Kontinuitet er fantastisk og bør aldri undervurderes, men nye ideer basert på nyere forskning må få innpass slik at praksisen kan tilpasses og forbedres.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke