Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
23. sep
Barnevern: Det gjøres mye bra arbeid innen barnevernet. Noen ganger kan det dessverre gå fryktelig galt, skriver Inger Andersen.Foto: Sara johannessen, NTB scanpix
 
Barnevernsaken er dessverre ikke enestående
Innlegget til Bjørn Wallin om barnevernet berørte meg i den grad at jeg ønsker å skrive ned noen tanker.

Publisert: 27.feb.2017 22:54
Oppdatert: 27.feb.2017 23:05

Undertegnende har et helt yrkesliv arbeidet som helsesøster i en nærliggende kommune og har vært i berøring med mange barnevernsaker. Jo, det gjøres mye bra arbeid innen barnevernet og det bør løftes opp og fram, det er en særdeles utfordrende jobb med dessverre stor gjennomtrekk av saksbehandlere. Noen ganger kan barnevernets vurderinger virke uforstående, trolig fordi samarbeidspartnere ikke har den fulle innsikt, men enkelte ganger kan det dessverre gå fryktelig galt.

HER ER INNLEGGET til Bjørn Wallin.

Saken BW refererer til er dessverre ikke enestående.

Barnevernets oppgave er å trygge barns oppvekstvilkår, først og fremst hos biologiske foreldre i hjemmet, støtte foreldre og sette inn de nødvendige hjelpetiltak for at omsorgen i hjemmet skal bli god nok. Det å støtte foreldrene er å hjelpe barna.

Det er når aktuelle hjelpetiltak vurderes til å ikke føre fram til god nok omsorg for barna at forhjemsplassering kan bli nødvendig. Barnerike familier med innvanderbakgrunn er kjent for meg, vi lærer av hverandre og knytter tillitsbånd og det er vondt å høre uttalelser fra fortvilte foreldre som «hadde jeg bare fått den støtten og hjelpen som fosterhjemmet virker å få så hadde vi trolig greid det bedre» ? Samarbeid mellom de ulike fagmiljøer i kommunene kan helt klart bli bedre. Hadde samarbeidet mellom involverte parter vært bedre hadde ikke BW trengt å ta denne enkeltsaken i media for å kjenne seg hørt.

NB. Gjenkjennbare enkeltsaker hører selvsagt ikke hjemme i media, men det er lett å forstå hans fortvilelse.

Det å møte familienettverk og de ulike fagmiljøer i kommunene kan være nøkkelen til bedre samarbeid, samt å vise forståelse og respekt for de en søker å hjelpe. Rart å tenke på at de som kjenner familiene etter langt hjelpearbeid i hjemmene så lite blir hørt og bruker barnevernet bare informasjon fra de som er enige med deres vurderinger når saker legges for rettssystemet?

Innvandrerfamilier kommer til landet vårt med sin kultur, sin forståelse og sitt levde liv så langt, ofte bærer de på vonde opplevelser, noen tungt traumatisert. Det har vært vanskelig å være foreldre på flukt og det skal vise seg å ikke bli lettere selv om de ytre rammene og tryggheten er på plass her. De som oss er slik at når tryggheten er på plass, da kan nettopp de såre opplevelsene fra tidligere komme fram, barn tar det ut på naturlig vis, de viser negativ adferd og tester grenser.

Vi hjelpere må bli bedre til å ta innover oss dette, sette oss inn i de ulike kulturer slik at vi gir rett forebyggende hjelp til disse familier raskt. Det å flytte barn i fosterhjem er ingen løsning, vekk fra sine foreldre og kultur, det vil øke lidelsen ytterligere for barna, bedre er det å hjelpe familien til å bearbeide vonde opplevelser sammen.

Ja, barnevernet har myndighet og makt, viktig at den utøves med innsikt, respekt og ydmykhet, da først kan foreldre og barn kjenne seg hjulpet.

Fjellvettregel i disse vinterferietider: «Lytt til kjentfolk, det er ingen skam å snu».

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke