16. sep
Maskiner: Maskiner i nye industrianlegg skal ikke lenger skattlegges fra 2019.Foto: Jan Haas, NTB scanpix
 
Bedrifter eller maskinskatt
Økonomi: Hvem skal skape arbeidsplasser hvis bedriftene ikke har vekstgrunnlag, spør Åge Skinstad.

Publisert: 31.okt.2017 12:39
Oppdatert: 31.okt.2017 12:42

Hva ville skjedd hvis kommunen plutselig påla oss å betale årlig skatt på hvitevarer, møbler og hageutstyr som vi har hjemme?

1. april presenterte vi en aprilsnarr om ny eiendomsskatt på inventar i private hjem. Det var heldigvis bare en morsom spøk. Men selv om privatfamilier kan smile og senke skuldrene, er skatten dessverre en mindre morsom realitet for flere bedrifter i vår region.

Det er en lettelse at regjeringen i det nye statsbudsjettet foreslår å fjerne eiendomsskatten på verker og bruk, også kalt «maskinskatten». Etter dagens regler kan kommunene beregne eiendomsskatt av maskiner og installasjoner i en rekke industrianlegg. Skatten øker i takt med bedriftenes investeringer, og den skal betales uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd.

Regjeringens nye forslag innebærer at

• Maskiner i nye industrianlegg ikke lenger kan skattlegges fra 2019. For eksisterende anlegg må kommunene trappe ned skatten på verk og bruk over fem år.

• Vannkraftanlegg, vindkraftanlegg, oppdrettsanlegg og anlegg som er omfattet av petroleumsskatt er unntatt fra bestemmelsen.

I september i år vant vindusprodusenten NorDan en rettsak mot Sel kommune. Eidsivating lagmannsrett kom enstemmig frem til at kommunen ikke hadde hjemmel til å ilegge eiendomsskatt på 95 prosent av bedriftens maskiner. Kanskje var dommen et viktig grunnlag for at regjeringen nå foreslår å fase ut skatten?

Mapei i Nord-Odal og Trostrud-Freno i Østre Toten er noen av våre medlemsbedrifter som også undrer seg over maskinskatten.

Tidligere i år uttalte Trond Hagerud i Mapei til oss at: «Vårt produksjonsutstyr, inventarer og maskiner takseres hvert 10. år. Eiendomsskatten på disse gjenstandene er deretter fast i tiårsperioden uansett tilstanden på utstyret og bedriftens lønnsomhet. Selv hvis vi går med underskudd skal skatten betales. Det er en ekstra byrde som kan forverre vår økonomiske situasjon, og som i verste fall medvirker til at bedriften går over ende».

Er det lønnsomt for enkeltkommuner å skattlegge sine bedrifter på denne måten? Hva skjer med en bedrift som forhindres i å investere? Hvem skal skape arbeidsplasser hvis bedriftene ikke har vekstgrunnlag?

Regjeringens forslag har skapt uro i en del kommuner. Det er skremmende at kommunene ikke interesserer seg for sine bedrifters ve og vel. I tillegg kan en undre seg over at de ikke ser at denne skatten setter en effektiv stopper for at nye bedrifter skal etablere seg i disse kommunene.

Flere kommuner uttrykker bekymring for fraflytting og at nye arbeidsplasser ikke etableres. Når de ikke endrer kurs og isteden ser på hva en kan bidra med for å trygge arbeidsplassene og skape nye, er vi avhengige av at Regjeringen, KrF og Venstre ser betydningen av bedre rammebetingelser for bedriftene. I vår region har vi et stort potensial for å videreutvikle og øke satsingen i skogsindustrien som bidrag til bioøkonomien. La ikke sjansen gå fra oss!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke