hacklink
18. sep
Guttene: Mange gutter har problemer med å tilpasse seg dagens skole.Foto: Frank May, NTB scanpix
 
Begår vi urett mot guttene våre?
Skole: I likhet med flere andre vil vi uttrykke vår uro om seksårsreformen.

Publisert: 07.aug.2019 11:40
Oppdatert: 07.aug.2019 12:04

Vi er to pensjonerte logopeder med lang fartstid i skoleverket. Vi har lenge vært bekymret for guttene i 5-6-7 årsalderen? I likhet med flere andre vil vi uttrykke vår uro vedrørende seksårsreformen.

Grunnen til at vi er bekymret, ja, ikke bare bekymret, men tildels er meget redd, skyldes det faktum at grunnskoleloven ble endret slik at man skal begynne på skolen hvis man fyller seks år innen 31. desember. Det vil si at dersom man er født 31. desember så skal man være i en klasse med en annen som kanskje er født 1. januar. Det vil da si at man går i klasse med en/flere som i realiteten er ett år eldre.

Ordningen ble innført av Arbeiderpartiet fordi det var billigere for samfunnet å få denne aldersgruppen inn i skolen enn å bygge flere barnehager. Tanken var at dette skulle være et lekeår, men det ble det snart endret på. Nå er fokuset på skole enormt. Kanskje skyldes det at vi nå har en høyreregjering? Kanskje går dette alle hus forbi?

Da ordningen ble innført, skulle førsteklasse være et lekeår, og da ble det viktig å få førskolelærere med videreutdanning for småskolen inn. De som tok denne videreutdanningen gjorde det vel fordi de heller ville undervise enn å «leke». Det virker derfor som om de er mer tro mot skoleperspektivet enn hva tidligere erfarne lærere var? Nå er leken borte og barna blir utsatt for tester, lekser og ukeplaner og ikke minst – de må sitte stille. Det skjærer en i hjertet å observere at aktive gutter blir hysjet på og stadig irettesatt for at de ikke sitter stille nok.

Nå er det ikke in å si at det er forskjell på jenter og gutter. Men i vår verden er det faktisk det. Jenter ser ut til å innordne seg dette kravet. Flere jenter liker å pusle med ting. Noen få gutter innordner seg også, men majoriteten av guttene har ikke godt av dette. Kravet om å lese/regne overskygger andre deler av utviklingen. Gutter skal utvikle andre deler av seg. Rent kroppslig vil de ha godt av mye mer utelek. De skal lære å konkurrere med hverandre, lære vennskap, lære å «knuffe» og å slåss både fysisk og mentalt og få respekt for hverandre. Det er også gjennom disse aktivitetene at de lærer å være beskyttende og kreative. Kroppslig utvikling henger sammen med, og stimulerer, intellektuell utvikling. Det er mye god læring i lek, og forsking viser at uttrykket «learning by doing» fungerer fortsatt.

Tenk bare hvilken teknologisk utvikling verden har hatt etter siste verdenskrig. Disse som har bidratt til en slik utvikling, begynte ikke på skolen som 5-åringer, men som 7-åringer. Mange gikk ikke på skolen hver dag en gang. Nå skal man plutselig bli så «klok» at man må dresseres til å sitte stille – men kreativ skal man bli. Vår påstand er at man oppnår det motsatte av hva man ønsker. Mange gutter har mistet selvtilliten allerede som femåring. Resultatet ser man av frafallet av gutter i videregående utdanning. Jentene tar høyere utdanning og guttene faller fra. Dette er et svik – både mot guttene og mot samfunnet.

Mange foreldre er fortvilte – mange har søkt om utsatt skolestart for sine barn. De har begrunnet med at gutten er født sent på året – er liten av vekst – har litt språk-/språklydsvansker – er egentlig ikke skolemoden osv. Men blir de hørt? Nei. Begrunnelsen er at skolen skal tilpasses den enkelte, og da så. Dette er en stor illusjon. Ingen lærer klarer å tilpasse undervisningen til hvert enkelt barn, samme hvor dyktige de er. De som henger litt etter må få spesialoppfølging – og hva gjør det med selvtilliten? Det er også et paradoks at denne spesialoppfølgingen i stor grad blir utført av ufaglærte assistenter.

Vi skulle ønske at flere foreldre som selv kan vurdere sitt barn blir hørt, og om de ikke blir hørt at de reagerer adekvat ved å nekte.

Vårt andre ønske er at skolen skulle vært mer progressiv med hensyn til ulike læringsmetoder. Og - hvorfor søker ikke noen skoler om å få være en forsøksskole – i samarbeid med en barnehage? En skole hvor man ikke fikk begynne på skolen hvis man ikke hadde fylt 7 år når skolen begynner. Disse barna med utsatt skolestart måtte da få et tilbud i barnehagen, men tilbudet i barnehagen måtte ikke prøve seg som liksomskole. Et minus her kan vel være at barnehagen koster penger.

En annen mulighet er å endre loven slik at det er opp til foreldrene å bestemme om barnet skal begynne på skolen som 5-, 6- eller 7-åring. I Danmark er det en slik ordning nå. Det viser seg da at det er de foreldre med høyest utdanning som er de som lar sine barn begynne på skolen som 7-åringer.

Vårt tredje ønske er at man slutter å teste 1.-klassingene unødig, slik at de ikke settes i bås før de har begynt sin modning. Testing fører bare til mer usikkerhet hos dem som fra før er usikre og redde. Dette må rektorer ha i minne, men egentlig kommer jo slike krav fra høyere hold.

Det er fagfolk som hevder at skolen er organisert slik at 20 prosent av elevene skal mislykkes. Er det et godt mål?

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke