hacklink
18. sep
Skole: Jenter på skolen høsten 1949. Anne-Lise var en av dem som ikke fikk være med.Foto: CARE Norge
 
Beklager, du får ikke begynne i 8. klasse, jenta mi
Skolestart i dag: Hver femte jente i verden får ikke gå på skole. Det hører ikke hjemme i 2016, skriver Kjell Erik Øie.

0
Publisert: 22.aug.2016 04:00
Oppdatert: 22.aug.2016 07:26

«Jeg var en av de flinkeste elevene på skolen. Jeg elsket matte, norsk og geografi. Jeg elsket å lære noe nytt hver dag. Men da jeg var 13 år gammel, bestemte mor at jeg skulle slutte på skolen for å hjelpe til i huset og passe yngre søsken».

Dette er historien til 80-år gamle Anne-Lise, som vokste opp i en liten kommune i Nord-Norge. Hun får fremdeles tårer i øyekroken når hun forteller hvordan hennes drømmer ble knust da hun egentlig skulle begynne i 8. klasse.

Rektor hadde tro på henne og prøvde å overtale foreldrene til å la jenta fortsette på skolen, men moren lot seg ikke rikke. Hun insisterte på at datteren skulle være hjemme og bidra med husarbeid og barnepass. Familien hadde ti barn – seks jenter og fire gutter. Kun guttene fikk fortsette.

En vanlig historie fra Norge for 60–70 år siden. Noen jenter aksepterte stilltiende at de ikke fikk samme muligheter som guttene. Andre protesterte. Takk og lov. For mye har skjedd siden den gang – takket være de som ikke har vært tause.

I Norge har vi innført 10-årig obligatorisk grunnskole for alderen 6–16 år. Vi har kommet langt i kampen for jenters rettigheter. Ingen mor i Norge i dag ville forhindret sin tenåringsdatter i å gå på skole.

Men vi må ikke glemme 62 millioner jenter i verden som mangler fra skolebenken. Vi må ikke glemme de 34 millioner tenåringsjentene som av ulike grunner har måttet slutte på skolen. En av fem jenter i verden går ikke på skole. Disse tallene hører ikke hjemme i 2016.

I 1989 fikk barn sine egne rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon, der det blant annet står at alle barn – både gutter og jenter – har rett til å gå på skole.

Paragraf 28 – Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk – og videregående utdanning tilgjengelig for alle barn. Det er statens ansvar å iverksette tiltak for å redusere tallet på dem som ikke fullfører skolegangen.

Paragraf 2 – Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten hensyn til rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemning eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.

194 land har ratifisert Barnekonvensjonen. Dessverre oppfyller altfor mange land ikke likevel ikke oppfyller rettighetene.

Umiddelbart vil du kanskje tenke på land som Pakistan, Afghanistan og Nigeria – der Taliban, Boko Haram og andre muslimske ekstremister har gått til direkte angrep mot jenter i skolen. Det er selvfølgelig verste sort brudd på jenters rettigheter. Men vi ser også at jenter mangler fra skolebenken i en rekke andre land og folk som tilhører alle religioner og etniske grupper. I fjor gjorde Plan International en undersøkelse blant jenter i Nicaragua, Ecudaor, Zimbabwe og Pakistan. Svarene var nedslående:

– Tre av fem jenter føler seg ikke trygge på skoleveien.

– Halvparten av jentene føler frykt for å gå på skolens toaletter eller latriner.

– Bare en av tre jenter sier deres meninger blir hørt eller spiller en rolle i samfunnet.

– Bare 37 prosent av jentene i undersøkelsen mener at de har samme muligheter som gutter.

Mange jenter slutter på skolen, fordi de frykter eller har vært utsatt for seksualisert vold på skolen eller skoleveien. Mange slutter når de kommer i puberteten, fordi skolen ikke har ordentlige toaletter for jenter. I Nicaragua slutter jenter på skolen, fordi de blir gravide altfor unge. I Malawi, Bangladesh og Nepal slutter jenter på skolen, fordi de giftes bort. Mange sier at fattigdom er årsaken til at jenter ikke går på skolen. Det handler om mer enn fattigdom. Det handler om holdninger, og om at jenter blir sett på som mindre verdt.

Familien har kanskje ikke råd til skolepenger og skoleutstyr, eller de trenger jentenes arbeidskraft hjemme i huset, slik som moren til Anne-Lise for 67 år siden. Men hvis familien ikke har økonomi til å sende alle barna på skolen, må jentene slutte først. Blodig urettferdig og uklokt. Sørge for utdanning til jenter er nemlig viktigste investeringen for å bekjempe fattigdom.

Når ei jente nektes utdanning, går samfunnet glipp av verdifulle ressurser. På den annen side, ei jente som får gå på skole, får høyere inntekt, gifter seg og får barn senere og har større sjanse for å overleve graviditet og fødsel. Med kunnskap og ferdigheter har jenter større mulighet til å bryte ut av fattigdomsspiralen.

FNs globale bærekraftsmål har mål for å sikre barns beskyttelse mot vold, overgrep og barneekteskap. Barn og unge skal også sikres videregående utdanning. Det er gode nyheter for alle jentene i verden som mangler på skolebenken. Men målene blir ikke nådd gjennom bare ord og underskrifter.

Vi må jobbe målbevisst med holdninger til jenter både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Vi må legge press på ulike lands myndigheter og sørge for lovverk som beskytter jenter og sikrer deres rettigheter. Vi må jobbe med lokale ledere, religiøse ledere, lokale organisasjoner, lærere og foreldre. Og, ikke minst, vi må starte med de unge guttene for å påvirke deres holdninger og syn på jenter. Jentene må få muligheten til å vokse opp i et miljø der de får trua på seg selv. De må selv innse at de er minst like mye verdt som gutter, og at de har like stor rett til utdanning og karriere som gutter.

Historien om Anne-Lise fikk heldigvis en bedre slutt enn fryktet. I hemmelighet leste hun i skolebøkene, og gjorde leksene, til sine yngre brødre. Og da hun ble myndig reiste hun til Oslo og jobbet i butikk, mens hun gikk på skole om kveldene. Hun fikk seg etter hvert en spennende jobb, og hun fikk mann og barn – en gutt og ei jente – med helt like framtidsmuligheter.

Det kan ikke sies for ofte: Beste investeringen vi kan gjøre er å satse på jenters utdanning. Punktum. Godt nytt skoleår!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke