17. sep
Miljø: Biokull passer direkte inn i utvikling av fornybare energisystemer.Foto: David McFadden, TT
 
Biokull – et Columbi egg
Miljø: Det er nødvendig med mer målrettet bruk av biologiske ressurser og kompetanse i klimapolitikken.

Publisert: 23.mai.2017 21:51
Oppdatert: 23.mai.2017 21:51

Vi har i en årrekke og i ulike roller og sammenhenger tatt til orde for en mer målrettet bruk av biologiske ressurser og kompetanse i klimapolitikken. Vi deler en sterk felles bekymring for manglende overordnet mobilisering i klimakampen, og mener en vesentlig sterkere satsing på den samlede landbrukssektoren nasjonalt og internasjonalt kan gi raske og store bidrag.

En mulighet for å legge føringer for dette ligger i Stortingets behandling av Regjeringens perspektivmelding. Den inneholder prisverdig nok et hovedkapittel om klimapolitikk og grønn vekst knyttet til et gjennomgripende grønt skifte innen næringsliv og forbruk. Vår oppfatning er at dette ganske ensidig er knyttet til politikk og strategier for å fremme lavutslippssamfunnet, og i for liten grad til den rolle bionæringene spiller gjennom binding og lagring av karbon. I denne kronikken vil vi fokusere på muligheter innenfor biokull.

Det er bred enighet om at vi må endre CO2-balansen i atmosfæren raskt. Vi må stoppe klimakrisen nå. Fokuset er først og fremst på å redusere utslippene, men vi får raskere effekt ved å binde eller lagre CO2 gjennom andre tiltak. Slike løsninger kan dessuten gi verden en noe mindre dramatisk og litt forskjøvet omstilling ut av oljealderen. Kjernen i biokullstrategien er at vi kan lagre karbon i jordsmonnet i lang tid til lav kostnad. Biologisk binding og lagring i jordsmonnet, i levende skog og som biokull, er vesentlig mer kostnadseffektivt enn fangst og lagring ved fossile utslippskilder.

Verdens samlede produksjon av biomasse forvalter så store strømmer og lagre av karbon at selv en liten omlegging gir store utslag i ønsket retning på det atmosfæriske lageret av karbon. Når plantemateriale nyttiggjøres som ved eller mat for mennesker, er utslipp av CO2 uunngåelig. Det samme gjelder for husdyr som gir kjøtt og melk. CO2 går også tilbake til atmosfæren når biomasse råtner.

Det aller meste av den årlige planteproduksjonen råtner og gir meget store utslipp. Dersom vi kan hindre slik forråtnelse, kutter vi utslippene tilsvarende. Vårt biologiske karbonkretsløp gir ti ganger så stort utslipp som de fossilt baserte utslippene. Plantevekstens fangst av klimagass er i samme størrelse. Dette sier mye om potensialet dersom vi kan binde og lagre CO2 gjennom å hindre forråtnelse av planter.

Ved produksjon av biokull blir det plantematerialet som ellers hadde råtnet omgjort til kull. Dette gir et varig lager av karbon, og klimagasser som ellers ville gått opp til atmosfæren tas ut av kretsløpet. Ved at det biologiske kretsløpet avbrytes for dette plantematerialet blir utslippet av CO2 mindre enn det all plantevekst tar opp fra atmosfæren. Dermed styres den «naturlige» utslippsbalansen til klimaets fordel.

Perspektivmeldingen omtaler karbonnegative løsninger: «I de aller fleste togradersscenarier og halvangradsscenarier forutsettes det at CO2 aktivt fjernes fra atmosfæren igjen for å kunne nå målene. Om en ikke lykkes med en tilstrekkelig rask omstilling mot 2030, øker behovet for å ta i bruk karbonnegative løsninger som for eksempel påskolging og bioenergi med fangst og lagring av CO2»

En biokullstrategi innebærer at en raskt og i stor målestokk kan iverksette karbonnegative titak. Teknologien finnes allerede i dag på ulike nivåer. Denne formen for kull kan lages av alle typer plantemateriale. Det mest kjente er trekull, som menneskeheten har nyttiggjort seg i årtusener. Selve prosessen, pyrolyse, er en «konsentrasjonsprosess» uten tilførsel av oksygen. Derfor dannes ikke CO2. Prosessen gir varme, gass, bioolje og trekull. Gjennom moderne teknologiske løsninger kan fordelingen påvirkes.

Biokullstrategien må gjøres global og vil trekke verden med i en omstilling fra svarte til grønne karboner. Kullet kan gjøres til en tilleggsproduksjon for bønder over hele verden, ved at avfall som ellers ville råtne gjøres om til et etterspurt produkt. Dette nye landbruksproduktet kan finansieres ved kobling til markedet for klimakutt.

Lageret av biokull kan brukes til å øke jordsmonnets fruktbarhet. Jord tilsatt biokull vil ha redusert avrenning av næringsstoffer og bedre evne til å holde på vann. Dette vil bidra til å øke produksjonen av mat og tømmer og til å ta i bruk arealer ute av bruk.

Satsing på biokull vil passe direkte inn i utvikling av fornybare energisystemer. Bidraget til en sirkulær økonomi kommer i tillegg til den direkte klimaeffekten ved å gjøre plantemateriale om til et varig karbonlager i jordsmonnet.

En slik bruk av landbruket i klimakampen ligger inne i Paris-avtalen. Den framheves også i den nylig framlagte «gap-rapporten» fra FNs miljøorganisasjon under ledelse av Erik Solheim. Her heter det at landbruksbaserte teknologier, som biokull, er blant de mest lovende utslippsreduserende teknologier. I rapporten pekes det på at økt arealproduktivitet også vil fremme biologisk mangfold.

For å sikre størst mulig kullproduksjon så raskt som mulig må det først satses på bruk av enkel teknologi. Ved utvikling av mer avanserte metoder i større skala, kan vi i tillegg få framtidsrettede anlegg for alle former for foredling av biologisk materiale. Realisering av en biokullstrategi i Norge vil gi store muligheter for jordbruk, skogbruk og relevant foredlingsindustri. Dette aktualiserer en bioøkonomipolitikk som favner bredt. Vi minner her også om det utviklingsarbeidet som pågår for at biomasse fra skogen kan bli til fór til husdyr og oppdrettsfisk, samt verdifulle finkjemikalier.

Biokullstrategien framstår som et Columbi egg i klimakampen med mange ønskede effekter samtidig. Elementene i den er ikke fantasiprodukter. Teknologien er kjent og tilgjengelig, og kan videreutvikles ut fra norske forhold. Gevinsten er stor i forhold til klimaforpliktelsene og gir store muligheter for landbruksbasert næringsutvikling.

For en tid tilbake ble de norske biokullforskerne tildelt betydelige forskningsmidler. De anbefaler at Norge så fort som mulig gjør seg nytte av resultatene. 10. oktober 2016 arrangerte Selskapet for Norges Vel og NIBIO et stort seminar om biokull. Den framlagte dokumentasjonen er tilstrekkelig til å iverksette politisk tiltak.

Norge må ikke la denne storartede muligheten gå fra seg. Vårt land har gode forutsetninger for å kunne ta en lederrolle i en global biokullrevolusjon. Det norske grønne skiftet blir en del av en global omstilling. Samtidig gir slik næringsutvikling inntektsmuligheter til regioner og grupper som i dag henger etter.

Stortinget har nylig behandlet skogmelding og jordbruksmelding uten at mulighetene innen biokull er særlig påaktet. Perspektivmeldingen gir Stortinget ny anledning til å signalisere satsing på et svært framtidsrettet og effektivt tiltak for grønn vekst i et bærekraftig samfunn.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke