Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
22. sep
Bioenergi: Kutting av skogsflis.Foto: Eiliv Sandberg
 
Bioøkonomi og bioenergi
I HA mandag slås det stort opp at vi må få til et grønt skifte her i Innlandet ved å satse stort innen bioøkonomi.

Publisert: 21.mar.2018 15:58
Oppdatert: 21.mar.2018 16:06

Dette er både riktig og viktig både i et miljøperspektiv, samtidig som det vil skape nye arbeidsplasser. Men innlegget går ikke konkret inn på situasjonen i Innlandet. Dermed kan en fort få det inntrykk at det ikke er gjort noe, eller gjøres noe innen bioøkonomi hos oss. Dette blir feil. Bioenergi er en del av bioøkonomien. Bioøkonomi favner dypere enn tradisjonell bioenergi, men jeg lar den diskusjonen ligge her.

Mandagens artikkel om grønt skifte i Innlandet kan du lese her.

Vi har i en årrekke vært langt framme i Innlandet innen småskala bioenergi. Alle kjenner vedfyringen, den har lange tradisjoner. Vi bruker omtrent tre ganger så mye ved til fyring som landsgjennomsnittet. Vedfyringen er en rotfestet del av vår kultur.

Også innen andre segmenter enn ved bruker vi mer bioenergi enn gjennomsnittet. Det er her framveksten av bioenergibruken har vært betydelig siden 1980-tallet. Vår tilgang til store skogressurser og vår betydelige skogsindustri er fundamentet.

Jeg kjenner Hedmark best, og konsentrerer meg om denne del av Innlandet i fortsettelsen. Allerede i 1981 ble fjernvarmeanlegget i Trysil bygget. Det startet med å forsyne større bygg i sentrum basert på forbrenning av bark og flis fra sagbruket som den gang het Trysil Tre. Dette var Norges første anlegg i sitt slag, og det skapte i årene som gikk betydelig medieinteresse. Og i dag sendes det varme fra det som nå heter Moelven Trysil via Eidsiva Fjernvarme helt opp til hotellene i Trysilfjellet.

I 1986 åpnet et tilsvarende anlegg i Kirkenær i Grue. Dette anlegget er senere utviklet betydelig, og er i dag et stort industrielt foretak som produserer både varme, brenselbriketter og strøm, alt basert på biomasseressurser.

I slike anlegg forutsettes det at det bygges fjernvarme, det vil si at det legges rør i bakken hvor det går varmt vann eller damp fra forbrenningsanlegget og til aktuelle bygg i området. Når denne infrastrukturen er etablert, kan en senere bruke alle typer brensler. Selv om framtidas bygninger får mindre behov for varme, har vi i dag en stor bygningsmasse som i årtider vil kreve mye varme til oppvarming av både bygg og tappevann. Da er fjernvarme et godt alternativ. I dag har alle fem byer og alle større tettsteder i Hedmark fjernvarmeanlegg. Fra Eidskog i sør til Tynset i nord via Elverum, Hamar, Brumunddal og Moelv varmes større bygg opp med varme skapt fra forbrenning av miljøvennlig, lokal biomasse.

De siste 15 årene har vi også sett en betydelig framvekst av det jeg vil kalle gårdsvarmeanlegg. Et gårdsbruk av noe størrelse bygger sitt eget forbrenningsanlegg som kan bruke alt fra halm via flis til ved. Enten fra egne ressurser, eller kjøpt i regionen. Så legges det varmerør i bakken. Dermed kan våningshus og produksjonslokaler av forskjellig slag på gården varmes opp. Kylling- og grisehus er vanlig. Noen selger også varme til eksterne kunder. I dag finnes det over 300 slike anlegg i Hedmark. Og grunnlaget er hele tiden de evigvarende, lokale og miljøvennlige biomasseressursene.

Derfor: Ja, vi trenger mer satsing på bioøkonomi, men ikke glem bioenergien. Den var, den er, og den vil bli grunnlaget.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke