23. okt
KIRKEN: Rosemarie Köhn gjeninnsatte Siri Sunde i sin prestestilling, en handling som i følge Finn R. Huseby fikk betydning for likeverd og ikke.diskriminering.
 
Biskop Rose - og den åpne folkekirka
Kirken: Lederen i Åpen Folkekirke i Hamar bispedømme trekker linjer tilbake til Rosemarie Köhns virke som biskop.

Kristi himmelfartsdag 10. mai 2018 ble det i Hamar domkirke arrangert en jubileumsmarkering av at det var 25 år siden Rosemarie Köhn på Kristi Himmelfartsdag i 1993 ble vigslet til biskop, som første kvinne i Norden. Det ble en flott jubileumsdag, der linjene også ble trukket bakover til 1961 da Ingrid Bjerkaas som første kvinne i Norge ble ordinert til prest, av biskop Schjelderup (i Vang kirke, fordi daværende domprost ikke ville la biskopen benytte domkirken).

Og linjene ble trukket videre framover til den betydning for likeverd og ikke-diskriminering som biskop Rose fikk da hun gjeninnsatte Siri Sunde i prestestilling, etter at Sunde hadde inngått homofilt partnerskap.

Jubileumsmarkeringen ble en flott påminner om biskop Roses betydning for en åpen folkekirke. Hun evnet å lytte til menneskene - og forstå hva det kristne budskapet, evangeliet, - nå måtte bety og krevde av utvikling i kirken. Dagen ble også en påminner om den motstand hun møtte i deler av det kirkelige miljøet, hvilke kamper hun måtte kjempe og hva det kostet å stå fast slik hun gjorde.

Da hun ble tilsatt, var det enkelte prester som ikke ville godta å ha henne som sin leder. Og i saken om homofile presters rett til å inngå partnerskap ble hun kritisert av bispemøtets preses og Kirkerådets leder for å ta feil beslutning og å være illojal mot kirkens ordninger. Hun måtte tåle både trusler og vonde ord. Samtidig ble vi minnet om den brede folkelige støtten hun fikk, hvordan folk stilte opp i flokk, støttet og takket henne, og om hvordan hennes åpne måte å være på ga folk opplevelsen av å høre til og være inkludert og ivaretatt i kirka.

Det gjaldt ikke bare forholdet til homofile i kirka, men også på andre måter. I en av biografiene om Rose fortelles at bispekontoret ved en visitas fikk tilbakemelding om at det ikke burde være nattverd i festgudstjenesten, det ville ikke komme noen til alters. Rose insisterte på at nattverd hørte med. Da hun i gudstjenesten inviterte til å motta «ferdakost på livsvegen» skjedde det uventede, folk deltok bredt. En eldre kvinne hvisket i Roses øre: «du tror på oss, du!».

Jubileumsmarkeringen var tankevekkende. Biskop Rose ble hedret, slik hun fortjener! (Hamars ordfører ga uttrykk for at han med Rose som biskop hadde måttet lære seg å akseptere at biskopen var mer populær enn ordføreren – og at det var rett og riktig slik.) Men dagen ga også tanker om dagens situasjon i kirka. Det er lett å dra tråden videre til de utfordringene som bevegelsen Åpen Folkekirke (ÅF) står i nå. Visst er det – ved hjelp av den brede støtten ÅF fikk ved forrige kirkevalg – skapt endringer i kirka som gjør den åpnere. Det er innført kirkelig vigselsordning som kan brukes ved ekteskapsinngåelser både for likekjønnede og ulikekjønnede par, og slik altså åpnet for at kirken ikke lenger skal diskriminere homofile.

Men noen slåss fortsatt for omkamper, og i en av sommerens diskusjoner i avisen Vårt Land har Unge Høyres 1. nestleder Daniel Skjevik-Aasberg påpekt at han opplever at miljøer i kirka bidrar til homohets og diskriminering. Det er viktig å slå vakt rundt det som er oppnådd og innført – og å arbeide videre for at folkekirka tydelig styrker sin rolle som forsvarer for mennesker, og som motstander av alt som kan bidra til hat og diskriminering. Det folkekirkelige demokratiet har en viktig oppgave i å følge opp det.

Ved årets kirkemøte tapte ÅF med knapp margin avstemningen knyttet til forslaget om at valgene til bispedømmeråd (som også utgjør valg til Kirkemøtet, ettersom de samlede bispedømmerådene utgjør Kirkemøtet) bør gjennomføres som et forståelig valg mellom lister som står for hver sine program, slik vi er vant til i norsk samfunnsdemokrati. Fordi vi tapte avstemmingen vil Kirkevalget i 2019 være preget av samme litt forvirrende ordning som valget i 2015: Et valg mellom ei liste med et tydelig program, og ei liste som er satt sammen av mennesker med forskjellig syn på aktuelle saker, der du risikerer å stemme inn noen som mener det stikk motsatte av det du selv mener.

Åpen folkekirke vil også i neste valgperiode arbeide for at denne forvirrende ordningen endres. Det er mange grunner til at også i 2019 vil det være like viktig som i 2015 at det skapes en bred mobilisering for å støtte Åpen Folkekirkes lister ved bispedømmerådsvalget.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke