17. sep
 
Blåmann, blåmann bukken min ...
Dyrevelferd: Vi velger egg fra frittgående høner og raser over at bukkekillingene slås i hjel. Er det på tide med en faktasjekk?

Publisert: 20.mai.2017 08:41
Oppdatert: 20.mai.2017 08:44

«Pål sine høner på haugen ut sleppte, hønen’ så lett over haugene sprang», heter det i folkevisa.

Og vi kjenner alle eventyret om de tre bukkene bruse som skulle til seters og gjøre seg fete.

Slik har vi i generasjoner tegnet et bilde av dyrenes plass i et idyllisk norsk landbruk. Historier om lykkelige dyr som lever i frihet, og uten forstyrrende fakta om hvordan bondens viktigste oppgave faktisk er å sørge for at det leveres kjøtt, egg og andre råvarer til dagligvarebutikkene.

Denne våren har jeg oppdaget at eventyret om de tre bukkene bruse er en bløff. De aller fleste av dem kommer ikke engang til den første brua hvor trollet ligger og venter.

I min iver etter å prøve ut i miniformat hva det vil si å ha dyr i fjøset, anskaffet jeg meg fem bukkekillinger.

Stor var overraskelsen da det viste seg at det slett ikke er trollet som slår i hjel bukkene. Bonden selv avliver dem ved fødselen. Ikke gir de melk, og svært få vil spise kjøttet deres.

Fryktelig, sier den alltid årvåkne bevegelsen for dyrevelferd. Men den som vil drive lønnsomt landbruk, og det krever vi av bøndene når det er jordbruksoppgjør, har ikke plass til uproduktive dyr eller penger til å fôre dem opp.

Våre fem killinger lever nærmest som små prinser.

De har blitt foret opp med nøye tilmålt mengde melk fra tåteflaske, de har en stor binge å boltre seg i, og hopper og spretter rundt som små skatere i en half pipe.

I sommer skal de beite i gjengrodd innmark, før de i september går til slakt. Fortjeneste: Ingen. Vårt halvår med killinger går antagelig 2.500 kroner i minus.

Så konklusjonen er enkel: Det er hyggelig å ha killinger i fjøset, men en slik drift kan ingen leve av.

I vinter oppdaget NRK at tusenvis av høner aldri når butikkhyllene. Forbrukerinspektørene skapte oppstandelse hos det norske folk med bildene av hønene som gasses i hjel når de ikke lenger legger egg.

Av tre millioner høner er det bare 300.000 som havner i butikkene som kjøtt. Slikt liker vi ikke å se.

Takket være blant andre NRK og dyrevelferdsbevegelsen er hønene nå ute i butikkene. Har du gjort din plikt og kjøpt høne?

Skeptikerne innvender at høna fort blir dyrere enn kyllingen. Og kylling oppleves som raskere og enklere å tilberede. Har vi i våre liv som preges av stress og tidsklemme tid til å lage en god middag med høne som hovedingrediens?

Kunden har alltid rett, heter det. Derfor blir det lite av kjekjøtt og høner i butikken, kundene har valgt bort høna til fordel for kyllingen.

Men har kunden nok kunnskap til å gjøre gode valg? Akkurat nå pågår det en heftig debatt om eggene vi kjøper. I pakt med folkeeventyrenes beskrivelse av det gode liv på landet har jeg i noen år alltid tatt fra hylla de eggpakningene det står «egg fra frittgående høner» på.

Som den kunnskapsløse bymann jeg er, vil jeg ha egg fra Pål sine høner ute på jordene, og ikke høns sperret inne i et lite bur.

En stor butikkjede som Norgesgruppen er enig. Innen utgangen av 2019 selges det bare egg fra frittgående høner i Kiwi-, Joker- og Spar-butikkene. Kategorisjefen i Norgesgruppen, Helle Tollehaugen sier til Bondebladet at press fra Dyrevernalliansen har hatt betydning for deres valg.

Men er bildet så svart-hvitt som ulike dyrevernsorganisasjoner har presentert?

Faktum er at dødeligheten hos såkalte burhøns er lavere enn frittgående. Høner lever normalt i små flokker. Når det blir flere tusen høner på samme område blir det sosial frustrasjon og noen hakker hverandre i hjel.

Det blir mer sykdom blant de frittgående hønene. I såkalt innredede miljøbur skal høna ha minst 15 cm vagle, strøbad, drikkesystem og klosliper. Høyden skal være minst 45 cm.

For frittgående høner kreves det maks ni høner pr. kvadratmeter og samme høyde som burhøns. Forskjellene er altså ikke så store.

Det kan hende jeg dropper pakningen med «egg fra frittgående høner» neste gang jeg handler.

Jeg er ikke lenger sikker på at de frittgående hønene har det best.

Det er ingen grunn til å bagatellisere kampen for dyrenes velferd. Til det finnes det altfor mange eksempler på at dyr har lidd under mangel på omtanke for deres liv og helse.

Men vi bør ikke glemme at Norge er et av de land i verden som bruker minst antibiotika og har noen av de strengeste forskriftene for dyrehold.

Men i miljøet rundt dyrevernsbevegelsen er tidens mote vegetarianer- og veganerbølgen. Andre lurer på om trærne har sjel?

Kan de kommunisere og oppdra sine barn? Slik spør miljøjournalist Ole Mathismoen i Aftenposten.

Den italienske professor Stefano Mancuso har skrevet en bok om grønn intelligens, hvor det hevdes at trær kan sove, lytte, kommunisere og huske.

Nationens kommentator Erling Kjekstad spør retorisk: «Er det ikke like ille for kornet? Bør vi slippe kornet fri? Kjøpe brød med fritt korn?»

Hvor langt skal vi egentlig tillate oss å gå?

Jordbrukets historie med dyrking og husdyrhold oppsto for mer enn 10.000 år siden. Alt jordbruk er menneskets inngripen i naturen.

Å kjempe for god dyrevelferd er en viktig sak. Å ville tilbake til et slags naturanarki uten en bærekraftig matproduksjon er noe helt annet. Til det er vi for mange mennesker i verden, Vi kan jo lure på hvor lett det er å være høne. Men det er sannelig ikke enkelt å være bonde heller.

God helg!

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke