15. sep
Blasfemi: Forfatteren Arnulf Øverland ble anklaget for blasfemi da han skrev boken «Kristendommen - den tiende landeplage.
 
Blasfemi - før og nå
Det er visstnok fremmet et ønske om at det igjen bør innføres en blasfemiparagraf her i landet. Spørmålet er bare hvordan en slik paragraf ville se ut i dag.

Publisert: 19.nov.2018 13:28
Oppdatert: 19.nov.2018 13:38

Mye vann er rent i havet siden Christian V’s lov av 1687. Den loven inneholdt en streng blasfemiparagraf. Den gangen var det et alvorlig lovbrudd å laste Gud og bespotte hans navn.

Og straffen var streng: Tungen skulle levende ut av bespotterens navn utskjæres, dernest skulle hodet avslås og sammen med tungen settes på stake. I blasfemiparagrafen som har vært gjeldende fram til vår tid, etter en lov fra 1902, er tonen mildere. Her heter det at den skal straffes som i ord og handling viser ringeakt for enhver trosbekjennelse. Straffen ble satt til fengsel i seks måneder.

Det er etter hvert blitt mange «religiøse trossannheter» som kan bespottes her i landet. Noen tall viser dette: Nærmere 500.000 tilhører i dag tros- og livssynssamfunn utenfor den norske kirke. Halvparten av disse er kristne trossamfunn, dissentere altså. Den øvrige halvpart består av ulike religioner og trossamfunn. Og samlet blir dette hundrevis i tallet, og alle får tilskudd fra staten.

Jeg har nettopp (igjen) lest Arnulf Øverlands tekst «Kristendommen den tiende landeplage», og det er det som har utløste disse skriveriene. Opprinnelig var dette en tale han holdt i Det norske studentersamfunn i 1933, og som senere ble publisert i en essaysamling. Den gangen ble dette stykke briljante litteratur anmeldt som brudd på blasfemiparagrafen, for øvrig av professor Ole Hallesby, han som minnet de ikke-troende om at de ville våkne opp i helvete hvis de døde i løpet av natten.

I dag er situasjonen en helt annen. Med skuldertrekk, blinde øyne og døve ører blir de groveste karakteristikker, hets og bespottelser oversett. Det gjelder også blasfemiske ytringer. Etter loven av 1687 ville det blitt mange utskårne tunger og avhogde hoder.

Blasfemiske ytringer må vel i dag defineres og vurderes ut fra denne situasjonen: Vi er opplyste, menneskerettigheter og ytringsfrihet gjelder i alle sammenhenger. Det var for øvrig under henvisning til ytringsfriheten at Øverland ble frikjent i 1933. Det er blitt et utall av tros- og livssynssamfunn å forholde seg til her i landet. Fremmede religioner etablerer seg og krever plass. Den norske kirke er utvannet og avskaffet som statsreligion, de ortodokse flykter inn i ekstreme trossamfunn, mens de liberale lager nye og mer uforpliktende menigheter og gir dem fristende navn som åpne kirker eller hverdagskirker. I dette virvar er det stor uenighet om hva som er blasfemi.

Til slutt kunne det være fristende å gjengi noe profetisk (om kristendommen) fra Øverlands artikkel, og han var vel faktisk inne på noe for 85 år siden:

«Det går jevnt tilbake. Og i det øyeblikk man ophever statskirken, og kristendommen ikke lenger er noen næringsvei - hva den faktisk er for tusener av prester og lærere og lærerinner – i det øyeblikk vil den få en dødelig knekk.»

Og den har vel fått en knekk. Det er glissent i kirkene, så lenge det ikke avholdes julekonserter der. Og 50 prosent har sluttet å tro på en gud, som det altså var sterkt kriminelt å bespotte en gang.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke