17. sep
UTDANNING: Hedmark er dårligst i Norge på å øke utdanningsnivået i befolkningen.FOTO: BERIT ROALD, NTB Scanpix
 
Bli ved din lest?
Utdanning: Bør vi kanskje begynne å utfordre og diskutere våre grunnleggende kulturelle verdier og innstillinger med tanke på å heve utdanningsnivået i Hedmark, spør Thomas Nordahl i denne artikkelen.

0
Publisert: 12.mar.2015 04:00
Oppdatert: 12.mar.2015 06:58

Hedmark er et av fylkene i Norge med lavest utdanningsnivå og det fylket der foreldrenes utdanningsnivå betyr klart mest for hvordan elevene presterer i skolen. Om du har foreldre med grunnskolen som høyeste utdanningsnivå har du i Hedmark i gjennomsnitt 20 og 25 prosent sannsynlighet for å klare videregående opplæring. I Sogn og Fjordane har barn av foreldre med kun grunnskole over 50 prosent sannsynlighet til å fullføre og bestå videregående opplæring. Dette innebærer også at sannsynlighet for å havne i Nav-systemet er langt større for denne gruppen av ungdom i Hedmark enn i Sogn og Fjordane.

Den sosiale reproduksjonen gjennom utdanningssystemet i Hedmark er svært sterk, og fylket vil gjennom dette opprettholde sitt lave utdanningsnivå. Det er imidlertid forskjeller i fylket. Er du født nord i Hedmark har du langt bedre sjanser enn om du er født i sørfylket. Likevel kan vi si at i Hedmark gjelder fortsatt utsagnet: Skomaker bli ved din lest.

Sosial reproduksjon i samfunnet ble tidligere forstått som et uttrykk for at makthaverne og den dominante klasse systematisk undertrykte arbeidere, fattige, kvinner o.l. Her ble skolen sett på som et sorteringssystem der de undertrykte skulle disiplineres til et manuelt yrke, og makthavernes barn skulle komme videre i utdanningssystemet gjennom karaktersystemet og senere inn i ledende posisjoner i samfunnet. Slik ble posisjonene i samfunnet opprettholdt og videreført.

En slik reproduksjon i samfunnet er ikke hensikten med dagens utdanningssystem. Tvert imot ønsker vi at skolen skal bidra til sosial mobilitet og sjanselikhet ved at alle elever skal få like muligheter til læring og utvikling. Vi har også egne tiltak og systemer som for eksempel spesialundervisning som skal hjelpe og støtte de elever som har noe dårligere forutsetninger for læring enn andre. Men til tross for denne satsingen på å utjevne sosiale forskjeller gjennom utdanning, lykkes vi ikke spesielt godt, og særlig ikke i Hedmark. Dette er problematisk i et kunnskapssamfunn der stadig flere arbeidsplasser baserer seg på at de ansatte må ha utdanning ut over grunnskole og i stor grad også ut over videregående opplæring.

Hvordan kan det så forklares at vi i Hedmark lykkes klart dårligst med å få den oppvoksende slekt til å få et høyere utdanningsnivå enn foreldrene? Det kan skisseres to hovedforklaringsmodeller. Det ene forklaringen kan være at grunnskolen og videregående opplæring i Hedmark er vesentlig dårligere enn skoler i andre fylker. Hedmark skårer imidlertid så mye lavere enn snittet av andre fylker på både på grunnskoleresultater og når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring, at dette alene ikke kan forklare forskjellene.

Den andre forklaringsmodellen kan knyttes til kultur. Det vil si at det eksisterer verdier, oppfatninger og normer i kulturen i Hedmark som bidrar til at barn og unge lykkes dårligere i utdanningssystemet enn barn og unge andre steder i Norge, og at det i særlig grad gjelder barn av foreldre med lavt utdanningsnivå.

Den kjente franske sosiologen Pierre Bourdieu anvender slike kulturelle forklaringsmodeller for å vise hvorfor og hvordan det foregår en reproduksjon i samfunnet. I vår streben etter å være et individ og tilhøre et fellesskap, er det nødvendig å adskille seg fra andre, hevder Bourdieu. Dette gjør vi blant annet ved å uttrykke våre preferanser eller vår smak. Om du kjører Subaru eller Porsche, drikker øl eller årgangsviner fra Bordeaux, spiller fotball eller tennis, hører på dansebandmusikk eller klassisk musikk, drar på fisketur eller på kunstreise til Firenze, så vil du gi uttrykk for hvilken kulturell gruppe du tilhører eller hvem du er. De kulturelle signalene både forener oss og skiller oss fra andre.

Disse preferansene våre som adskiller oss fra andre er også knyttet til yrkesvalg og utdanning. Er det yrker som krever lav utdannelse og som betraktes som «skikkelig arbeid» som gir status, eller er det yrker som krever lang og kanskje «virkelighetsfjern utdannelse» som gir posisjon i fellesskapet. Slik blir læring og innsats i skolen også noe som kan skille oss fra andre og forene oss.

Kanskje er vi i Hedmark særlig sterkt opptatt av å forene oss omkring verdier og oppfatninger knyttet til at akademisk kunnskap ikke er viktig, at det ikke har noen hensikt med lang utdannelse og at den folkelige kulturen er langt bedre enn en byorientert og borgerlig finkultur. Ikke bare forener vi oss sterkere om dette, men vi er kanskje også mer opptatt av å adskille oss fra andre. I dette ligger også den tradisjonelle konflikten mellom by og land.

Denne kulturelle forklaringsmodellen kan gi forståelse til hvorfor Hedmark er dårligst i Norge på å øke utdanningsnivået i befolkningen. Utdanningsnivået opprettholdes og reproduseres i Hedmark fordi dette er en måte og forenes oss og adskille oss fra andre. Om det er riktig, bør vi kanskje begynne å utfordre og diskutere våre grunnleggende kulturelle verdier og innstillinger.

Min bestefar sa til meg da jeg skulle ta høyere utdanning at «Universitet er itte før øss». Men det er fullt mulig å ta vare på det vi har samtidig som vi ikke nødvendigvis må avvise andres verdier og oppfatninger. I Oslo er Ole Ivars på Nasjonalteateret.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke