Hesaplı Krediler Hızlı Krediler
hacklink
buy instagram followers
20. sep
Skole: Vi bør gi læreren mer frihet.Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix
 
Bør lytte til læreren
Når norske lærere er oppgitt over manglende tillit og metodefrihet, burde vi lytte til dem.

Publisert: 28.mar.2019 15:42
Oppdatert: 28.mar.2019 15:45

Det er intet nytt under solen at politikere flest er over gjennomsnittet opptatt av skolepolitikk. Men mellom alle de geniale nye løsningene og tiltakene for morgendagens skole, er det lett å glemme den viktigste ressursen i klasserommet.

Kommunikasjonen og relasjonen mellom læreren og elevene er utvilsomt det mest avgjørende for læringsutbyttet. Læreren er den viktigste ressursen i skolen. Derfor er det synd å høre at stadig flere lærere er lei og oppgitt, over mangel på tillit og begrenset metodefrihet.

Anne Grønlie talte for mange da hun i fjor tok et oppgjør med skolebyråkratiet. Hun, med flere, rapporterer om politisk detaljstyring og overveldende skjemavelde i skolen.

Samtidig som mange norske lærere føler seg tynget av byråkrati og styring ovenfra, har kravene for å kunne bli lærer økt. Lærerutdanningen har blitt master, og kompetansekravene for å komme inn har blitt høyere.

Dette har vært viktige og riktige politiske tiltak, men høyere krav må samsvare med mer tillit og frihet. Lærere med høyere kompetanse og lengre utdanning må få muligheten til å nytte seg av sine oppnådde ferdigheter og sin lærdom.

Da er det en særdeles dårlig idé å drukne dem i byråkratiske rutiner, statlige pålegg, og gitte maler for hvordan undervisningen skal foregå. Særlig fordi skoleforskning viser at friheten til å organisere undervisningen for den enkelte skole gir økt læringsutbytte.

Norske lærere burde ikke behandles som politikkens og byråkratiets marionetter. Det er tross alt fagpersoner det er snakk om her, og da burde pedagogisk frihet være en selvfølge.

Det er viktig å forstå at både individuelle klasser og enkeltelever må møtes med en intelligent form for fleksibilitet. Hvilket undervisningsopplegg som fungerer best for en klasse, eller en elev, vil variere. Disse behovene er det læreren selv som ser best.

Tillit til læreren betyr nemlig profesjonelt handlingsrom og mulighet til skjønnsutøvelse.

Derfor må vi flytte mer pedagogisk makt fra departementene og direktoratene, og ned til kommunen, til skolen, og viktigst – til den enkelte lærer. Utformingen av spesifikk pedagogikk på toppen burde minskes, mens læreren får økt frihet til å utforme pedagogikk i sitt klasserom.

Når samfunnet krever mer av lærerne, må lærerne kunne kreve tillit til å utøve jobben sin tilbake. Og når politikerne legger til rette for mer kompetente lærere, må lærerne få metodefriheten til å bruke den kompetansen i klasserommet.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke