16. sep
Teknologi: Smarttelefonen stjeler tid og oppmerksomhet.
Foto: Frank May , NTB scanpix
 
Bør vi begynne å bli redde?
Informasjonsteknologien og hva den har ført til, har vel til nå vært et gode.

Publisert: 23.sep.2015 04:00
Oppdatert: 23.sep.2015 08:37

Enkeltindivid, bedriftsliv, forskning, utviklingsarbeid,- ja,- alt samfunnsliv har tatt imot nyvinningene, lovprist og utnyttet. Nå begynner misbruk og bekymringsfulle utviklingstendenser mer og mer å registreres.

Det dreier seg om at noe kommer på avveie, teknologien tar over styringa, brukerne mister kontrollen. Framtidsforskerne kaller dette skråplaneffekten. Metaforen er talende. Vi beveger oss i et lende der vi tror vi har kontroll, men så blir terrenget brått slik at alt raser utfor. Vi følger med.

Endelig har smarttelefonimisbruket blitt et bekymringstema for foreldre, lærere, psykologer, sosiologer og andre som burde være bekymret for utviklingstrekkene. Der er vi allerede langt ute på skråplanet.

Smarttelefonen stjeler tid og oppmerksomhet. Foreldrene forsømmer intimkontakten med sine barn. I stedet for øyekontakt med barna, velger de telefonkontakt med andre, selv når barnet er i nærheten, endog på fanget. Den sosiale kontakt foregår helst pr. telefon og Facebook i et slags amputasjonsspråk, der ofte helt banale nyheter og meldinger legges ut, ledsaget av bilder.

Dette er enklere og ufarlig i forhold til seriøse og personlige samtaletemaer i direkte fysisk kontakt. Ei jente sa i et intervju at hun ble usikker da noen kontaktet henne. Jeg klarer ikke å se noen i øynene hvis vi skal snakke sammen. Dermed valgte hun å trekke seg tilbake og isolere seg sammen med sin smarttelefon. Det var trygt. Dessuten hadde hun over 500 venner.

Er dette svartmaling, eller er det virkelig på tide at vi begynne å bli redde? Det er gledelig å se at bekymringen mer og mer kommer til uttrykk. Sporingen av egen barn og videoovervåkning og elektroniske varslingssystemer på alders- og sykehjem skaper bekymring og debatt.

Begrunnelsene for slik utnyttelse av tilgjengelig teknologi er egentlig overbevisende; det skaper trygghet for den som spores og overvåkes. Men det kan også innebære lettvinthet og ansvarsfraskrivelse for den som sporer og overvåker. Alternativene vet vi jo om, nærhet, kontakt og omsorg og pleie. Men det er tidkrevende og – kostbart.

Nå er også et framtidig robotstyrt arbeids- og samfunnsliv et bekymringstema. Det later til at det er ugjenkallelig sikkert at roboter kommer til å overta svært mange funksjoner som nå utføres av mennesker. Hvis det går slik framtidsforskerne er ganske sikre på, vil kanskje så mye som 70-80 prosent av det som i dag utføres av mennesker, blir utført av roboter.

Hva skal så alle de gjøre som ikke har kompetanse og utdannelse til for å dekke de 20-30 prosent som er igjen for menneskearbeid? Det bildet som tegnes av dette samfunnet, er virkelig noe å bli skikkelig redd for. Og det er ikke fiksjon.

Vi som er kommet langt oppe i årene, trenger selvsagt ikke å bekymre oss. Vi innhentes. De fleste av oss har vel heller ikke helt meldt oss på i dette racet. Vi er iakttagere, og da er det lettere å se hvor det bærer hen. De som har meldt seg på, ser det jo ikke, for de sitter og fingrer med smarttelefonene sine.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke