16. sep
STATLIG VIRKSOMHET: Statens vegvesen er en av statens virksomheter med sin egen inndeling av landet.
Foto: Trond Lillebo
 
Bør vi forvente at staten samarbeider med seg selv?
Reformer: Burde ikke Staten gå foran og rydde opp i sitt kaos når det gjelder inndeling av landet?

Publisert: 28.jul.2016 04:00
Oppdatert: 28.jul.2016 09:54

Mange offentlige sektorer i Innlandet, som i landet for øvrig, er i endring. Strukturer skal endres, grenser skal flyttes, enheter skal sammenslås. Det gjelder ikke minst høgskoler og universitet, sjukehus, fylkeskommuner, fylkesmannsembeter, Innovasjon Norge, men også for eksempel politi, forsvar og NAV.

Det finnes knapt en statlig sektor som ikke arbeider med inndelinger og struktur, i tillegg til at den samme staten ved regjeringen og storting mener mye og vil mye om kommunestruktur, og litt om fylkeskommunestruktur.

Burde en ikke kunne forvente at alt dette offentlige, gjerne med staten som en forbilledlig pådriver, påla seg sjøl et krav om at alt dette endringsarbeidet skal samordnes? Er det for mye forlangt å be om at offentlig sektor utvikler et forpliktende samarbeid innad med seg sjøl for å komme fram til et resultat som blir best mulig for lokalsamfunn og regioner?

Hvorfor har statens 38 ulike regionale enheter (for eksempel Statens vegvesen, Jernbaneverket, Fiskeridirektoratet, NVE og Innovasjon Norge) opp gjennom årene fått lov til å dele inn landet i 36 ulike måter? Hvorfor har skiftende regjeringer og storting ikke vist snev av ambisjoner om å rydde opp i dette kaoset? Mange statsråder, fylkesmenn, partiledere og stortingsrepresentanter mener mye og mangt om kommunestruktur. Om statsstrukturer mener de fint lite, utover å la hver enkelt sektor finne sin egen hensiktsmessige struktur.

Det mest fascinerende med arbeidet med kommune- og regionreformen, er hvor lite staten lar seg berøre av disse endringene. Ikke forplikter den seg til å overføre makt og oppgaver, og ikke forplikter den seg til å gjøre noe med egne strukturer og organisering. Nå skal fylkesmennene felle sin faglige og politiske dom over hva kommune-Norge har klart å komme opp med av endringer ved at de skal tegne hva som er den «riktige» kommunestrukturen. Den kommune-Norge burde ha valgt om de visste sitt eget og landets beste. Fylkesmennene tegner belærende kommunestrukturkart mens staten sjøl stevner fram usamordnet som aldri før.

Tenk hvor riktig det ville vært om fylkesordførere, sjukehusstyreleder, fylkesmenn og andre regionale statsledere, gjerne sammen med en statsråd eller tre, rett over sommeren møttes for å drøfte det betimelige og overmodne spørsmålet: Hvordan kommer vi fram til en struktur, organisering og lokalisering av hovedkontorer for våre offentlige virksomhetsområder som gagner Innlandet som helhet? Tenk om de innledningsvis kunne melde at staten skal sjølsagt kople lokalisering av nytt sjukehus med hvor hovedsetene for en sammenslått og ny fylkeskommune, fylkesmannsembete og høgskole skal ligge.

Av alle våre departement og plan- og styringslover, er det i alle fall ett departement - Sanners Kommunal- og moderniseringsdepartement, og én lov – Plan- og bygningsloven, som har helhet og samstyring som styringsidealer. Paragraf 2 i Plan- og bygningsloven slår utvetydig fast at «Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging…». Mange av de senere paragrafene understreker viktigheten av og muligheten for samordnet planlegging mellom de tre forvaltningsnivåene. Hvorfor skal vi ikke kunne forvente, til og med kunne kreve, at slike lovparagrafer blir fulgt opp i praktisk handling?

Tenk om de ble enige om å sette i gang en brei, åpen og forpliktende regional planprosess der hensikten var å komme fram til en regional arealplan for hvor fylkesmannsembetet skal ligge, Sjukehuset Innlandet, innlandshøgskolen, den nye fylkeskommunen pluss alt det regionalt statlige? Gjerne med fylkesmennene som sekretærer/karttegnere også her, og tegnet ut i flere varianter slik at demokratiet, det vil si storting – fylkesting – kommunestyrer, fikk de avgjørende ord.

Er dette å be om det umulige? Svaret er ja om vi legger til grunn hva statens ulike stemmer har sagt så langt de siste årene på de ulike sektorområdene. Staten blir stadig bedre på å forfine si sektororganisering og styring, gjerne med en ambisiøs statsråd i spissen som slåss for sine ansvarsområder, for sine budsjettposter. Knapt noen statlige miljøer og statsråder gir mye oppmerksomhet til helhet og sammenhenger nasjonalt, regionalt og lokalt. Svaret er nei, hvis samfunnets politiske lederskap vil det sterkt nok. Det juridiske verktøyet ligger i plan- og bygningsloven.

Politikk er å ville. Enn om Innlandet bestemmer seg for å bli et utstillingsvindu for en samordnet statlig og regional sektor?

 
– Artikkelen fortsetter under bildet –
Artikkelforfatter: Aksel Hagen
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke