27. apr
#MeToo: Markering foran stortinget i Oslo i fjor høst.Foto: Torstein Bøe, NTB scanpix
 
Bryt taushetskulturen!
Seksuell trakassering: Vær med og bryte taushets- og akseptkulturen som har hersket altfor lenge, oppfordrer May-Britt Hagen.

Publisert: 09.jan.2018 12:32
Oppdatert: 09.jan.2018 12:51

«Ordene bringer oss sammen og tausheten skiller oss, berøver oss den hjelpen eller solidariteten eller det fellesskapet som samtalen kan lokke fram. Noen arter av trær brer seg ut med rotsystemer under jorden som forbinder de enkelte stammene og vever de enkelte trærne sammen til et mer stabilt hele, slik at de ikke så lett kan blåses over ende. Fortellinger og samtaler er som disse røttene».

Ordene er Rebecca Solnits, en av USAs fremste forfattere og feminister, og er hentet fra hennes bok «Alle spørsmåls mor». Retten til å fortelle sin historie står sentralt i hennes forfatterskap. Å snakke ut i et rom hvor man blir hørt, kan føre til at noe forandres.

#metoo»-kampanjen er en kollektiv deling av millioner av først og fremst kvinners erfaringer med å bli utsatt for seksuell trakassering og overgrep. Det amerikanske nyhetsmagasinet Time kåret «#metoo»-bevegelsen og alle som står bak den - de som brøt stillheten - til Årets person 2017.

Jeg er enig med dem som har beskrevet kampanjen som et veiskille i kampen mot en sexistisk kultur. Kampanjen er et banebrytende bidrag i feminismens langvarige kamp mot tausheten og fortielsen som omgir mange menns seksuelle krenkelser av kvinner.

Undertrykkelse forutsetter en gjensidig taushet. På den ene siden interneringen av kvinner i «taushetens by» (Solnit), og på den andre siden menns taushet og stilltiende aksept av menns rett til å ta seg til rette.

Feminismens andre bølge kjennetegnes av deling av personlige historier av former for undertrykking som tidligere har blitt fortiet – vold, seksuelle overgrep og voldtekt, seksuell trakassering. Disse hullene i taushetens murer har vært en forutsetning for økt bevisstgjøring og samfunnsmessige tiltak mot ulike former for kvinneundertrykking – krisesentra, støttesenter mot incest, voldtektsmottak, styrking av rettsvesenets innsats osv.

Men det fortvilte er at ulike former for vold, trakassering og overgrep fortsatt er et omfattende samfunnsproblem. Vi som arbeider som terapeuter møter daglig jenter og kvinner som har vært utsatt for ulike former for utnyttelse, overgrep, vold og seksuelle krenkelser, og vi får et innblikk i de ofte omfattende skadevirkninger. Opplevelsene holdes skjult bak skammens mur. Det tar gjennomsnittlig 17,5 år før opplevelser med misbruk deles, så starter den lange veien med avskamifiseringsarbeid.

Vi må bedre forstå hvilke mekanismer som fortsatt bidrar til at seksuell trakassering og overgrep skjer. Hittil har debatten rundt #metoo vært fokusert på ulike typer strukturelle tiltak: Etiske retningslinjer, bedre varslingssystemer, bedre kjønnsbalanse i ledergrupper ol. Viktige tiltak, men vi kommer ikke dette samfunnsproblemet til livs uten å stille det vanskelige spørsmålet om hvordan så mange menn på tvers av land, yrker og samfunnslag, fortsatt kan behandle kvinner på så trakasserende måter.

Vi kommer ikke utenom å snakke om empati - vår evne til å se den andre innenfra og være opptatt av å forsøke å forestille oss hvordan det er å være den andre, slik at vi kan føle for og med henne. Den rett mange menn mener de har til å ta seg til rette og forsyne seg av kvinner for å tilfredsstille eget makt- eller seksuelt begjær, må sees i sammenheng med den manglende empatien som ligger til grunn for all diskriminering.

Simone de Beauvoirs banebrytende verk «Det annet kjønn» fra 1949 er dessverre fortsatt såre aktuelt. Det er nok å minne om det forferdelige at en av verdens mektigste menn, den nåværende amerikanske presidenten, skryter av «to grab them by the pussy» til stor akklamasjon fra mange menn.

De fleste kvinner som har levd en stund, vil ha erfaringer med seksuell trakassering. Min ene av to erfaringer skjedde engang på 70 - tallet. Det skjedde på en fest. Jeg var den første som gikk til sengs. I det jeg var i ferd med å sovne kom en av de eldre mannlige festdeltakerne inn på soverommet og la seg over meg. Jeg reagerte med sinne og ba ham komme seg ut. Han reagerte med forbløffelse og sa «Det er ikke noe å bli sint for. Bare ligg stille så jeg får tatt litt på deg.» Erfaringen har ikke på noen måte skadet meg, men jeg mener hans uttalelser sier noe viktig om det jeg tenker er noe av det sentrale i seksuell trakassering, denne oppfatningen av å være det første kjønn med rett til å ta seg til rette og forsyne seg av kvinnekroppen etter eget forgodtbefinnende.

Leder av Cannes festivalen, Thierry Fremaux, sier i et intervju at vi må se på hvilke mekanismer som har bidratt til at trakassering og overgrep skjer, og forteller at han snakker mye med sine to sønner på 13 og 15 år om disse temaene. Et viktig sted å starte.

Jeg har vært inne på noen av kommentarfeltene vedrørende #metoo, og jeg må si at mange av kommentarene fra menn har vært forstemmende lesning. De aller fleste menn i dag støtter kampen mot seksuell trakassering og overgrep. Men det er dessverre fortsatt for mange av de andre. Derfor er oppfordringen til alle all righte menn: Vær med å bryte med den taushets- og akseptkulturen som alt for lenge har fått omgi seksuell trakasseringsretorikk- og handlinger, og våg å utfordre, konfrontere og varsle uakseptabel oppførsel.

 
Kommentarfeltet er stengt mellom
22:00 og 08:00
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her.