hacklink
18. sep
Tog: Dette er det nye Hyperloop som vil ha en toppfart litt høyere enn et passasjerfly.
 
Burde vi først snakke litt mer om tog?
Burde vi snakket litt mer om tog før vi krangler mer om hvor stasjonen skal ligge?

Publisert: 14.sep.2016 04:01
Oppdatert: 14.sep.2016 09:23

Om åtte år kan Hamar ha ny jernbane basert på den aller beste teknologien fra 70-tallet. Burde vi snakket litt mer om tog, før vi krangler mer om hvor stasjonen skal ligge?

LES OGSå: Stortinget bestemmer hvor jernbanen skal gå

Det skjedde noe spennende i år: Elon Musk (mannen bak Tesla) testet det nye hyperloop-systemet sitt i Nevada. Det var en stor suksess. Toget vil ha en toppfart på mellom 950 og 1.000 km/t — litt raskere enn passasjerfly. Hyperloop anses som transportløsningen for framtiden, for å fly kan bli mindre vanlig.

Maglev-tog i Japan gjør nå 600 km/t. Da TGV-togene ble lansert i Europa for 35 år siden, hadde de fart på 360 km/t. Flytoget går i overkant av 200 km/t. Det nye toget gjennom Hamar vil ha omtrent samme fart, tre tiår senere.

Vi planlegger for et saktegående tog. Det er forståelig, vi er få mennesker og høyhastighetsløp er dyrt. Dette har JBV redegjort for. Men hva skjer når teknologien om noen år blir tilgjengelig og billig, og behovene våre endrer seg? Hyperloop ønsker å gjøre fartsprøver i Østerrike og Sveits framover — dette kommer til vårt kontinent, og det kommer fort.

Hvorfor snakker vi ikke om ny teknologi og framtidens mobilitet? Vil våre barnebarn være fornøyd med å loke rundt i 180 km/t?

Det er mer sannsynlig enn ikke, at vi ønsker oss et høyhastighetstog om 30 år. Hva slags løp er da nødvendig? Vil det være godt nok med et 30 år gammelt løp som reiser utom et jorde eller tar en sving ut i Mjøsa? Det er lite sannsynlig.

Jeg besøkte et kraftselskap i Tyrkia i fjor. De hadde drillet en 12 kilometer lang tunnel gjennom blandet, porøst fjell med forkastninger. Et annet selskap forlot prosjektet fire år tideligere, fordi det var «umulig.» Så fort utvikler tunnelteknologi seg nå. Selskapet Robbins, en utvikler av TBM-bor, har gjort prosjekter i porøs sandstein, leire og kalksten med forkastninger.

Ja — bergartene under Hamar er stedvis vriene og uforutsigbare. Men er de virkelig verre enn i Riftdalen i Kenya? Der skal det nemlig drilles en 5 km lang tunnel til neste år (De har råd — Kenya er nr 145 på levekårsrankingen, vi er nr 2.) Prosjektet koster like mye som hele midt-alternativet vårt, og tunnelen er litt over halve lengden.

Både i London og New York drilles det nå nye togtunneler rett under byene. Ingen av ingeniørene snakker om hvor vanskelig det er, alle skryter av hvor billig det er. Wall Street Journal skrev nylig om hvor billig og enkelt det har blitt å drille gjennom sammensatte bergarter i urbane områder. Artikkelen hadde tittelen «The high-tech, low-cost world of tunnel building.» Hvordan kan noe som anses som grisebillig i hele verden frarådes i verdens rikeste land, fordi det er for dyrt?

Har JBV gjort en fullstendig 3D-profil av hele lengden av alle mulige løp for en midttunnel? Eller har de stukket et bor i bakken på jakt etter skifer, så en finger i lufta og tenkt opp en pris basert på verste scenario? Hva slags teknologi skal brukes? Hvor er den uttømmende, helhetlige vurderingen, så vi kan vi få en uavhengig ingeniør til å se på dataene og budsjettet? Har virkelig JBV bare gjettet seg til et tall fordi det kanskje er vannårer et sted under Hamar by?

Traséene har ulemper og fordeler. Men den aller største risikoen er denne: At vi fyller Mjøsa med fyllmasse eller ødelegger dyrket mark, og så må neste generasjon uansett forholde seg til at løsmasse skal ut av sentrum og lamme infrastruktur. For de vil nok ha et tog som går fort.

Hvis vi planlegger for framtida, må vi redegjøre midttunnel, nettopp fordi det er den mest krevende løsningen. For det er flere og høyere bygg i Hamar sentrum (med mer vann og strøm i bakken) om halvannen generasjon. Da blir det enda dyrere og vanskeligere. Vi må i hvert fall kreve at JBV gjør nok detaljmålinger om tilstanden i grunnfjellet til at de kan fastslå at midttunnelen er en dårlig løsning, før de får lov til å hevde det. Hvis vi skal bygge tog for framtida må vi slutte å tenke som om vi levde på åttitallet.

 
Siste nytt fra nyheter
Sjefredaktør:Carsten Bleness »
Nyhetsredaktør:John Arne Holmlund »
Digitalredaktør:Anne Ekornholmen »
Sportsredaktør:Rune Steen Hansen »
Kulturredaktør:Geir Vestad »

Kundeservice/abonnement:abo@h-a.no
HA arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. HA har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.
 
HA bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her, og vår personvernerklæring her. Les mer om vilkår og samtykke